Vitenskapsåret 1732
Betydningen av Vitenskapsåret 1732 er udiskutabel i dagens samfunn. I flere tiår har Vitenskapsåret 1732 vært et tilbakevendende tema i debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Dens innflytelse spenner fra personlige, sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle aspekter, og påvirker måten folk nærmer seg dagliglivet. Vitenskapsåret 1732 har vært gjenstand for oppmerksomhet fra akademikere, vitenskapsmenn, opinionsledere og fagfolk, og har forsøkt å forstå omfanget og konsekvensene. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj relevansen av Vitenskapsåret 1732 og dens innvirkning på det moderne samfunnet.
| Vitenskapsåret 1732 |
| 1730 | 1731 | 1732 | 1733 | 1734 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1732 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1732.
Astronomi
- Den franske astronomen Joseph-Nicolas Delisle utvikler Delisleskalaen for temperatur.
Fysikk
- 12. november − Henri Pitot presenterer det første pitotrøret for Det franske vitenskapsakademiet.
- Pierre Louis Maupertuis får publisert verket «Discours sur les différentes figures des astres» (Taler om stjernenes foskjellige figurer), der han videreformidler Newtons teorier.[1].
Teknologi
Kjemi
- Herman Boerhaave får publisert verket «Elementa chemiae», verdens første lærebok i kjemi. Leiden.
Biologi
- 12. mai − Carl Linnaeus begynner en reise til Lappland på oppdrag av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala.
Institusjoner
- Et professorat i kjemi blir opprettet ved Universitetet i Leiden.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Stephen Gray, engelsk astronom (den første mottakeren av medaljen, som han fikk for andre året på rad.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 11. | Peter Forsskål | finsksvensk | oppdagelsesreisende, orientalist og naturforsker | 31 | 1763 | [3] |
| 26. | Gabriel Jars | fransk | ingeniør | 1769 | |||
| Februar | 3. | Didrik Christian Fester | dansk | matematiker, kartograf og forfatter | 78 | 1811 | [4] |
| Juli | 11. | Jérôme Lalande | fransk | astronom | 1807 | ||
| Oktober | 6. | Nevil Maskelyne | britisk | astronom | 78 | 1811 | [5] |
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 13. | Conrad Quensel | svensk | astronom og matematiker | 1676 |
-
Conrad Quensel
(1676–1732) -
Peter Forsskål
(1732–1763) -
Nevil Maskelyne
(1732–1811)
.JPG)
Referanser
- ^ Christiane Mervaut, « Maupertuis, Pierre Louis Moreau de », i Jean Goulemot, André Magnan, Didier Masseau (dir.), Inventaire Voltaire, coll. « Quarto », Gallimard, 1995, side 905.
- ^ «Trinity House – Lightvessels». PortCities London. Arkivert fra originalen 6. september 2017. Besøkt 15. oktober 2013.
- ^ (no) «Petrus Forsskål» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Diderich Fester» i Store norske leksikon
- ^ (de) Maskelyne, Nevil i Deutsche Biographie