Vitenskapsåret 1719
I dagens verden har Vitenskapsåret 1719 blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Betydningen av Vitenskapsåret 1719 har generert en rekke debatter og motstridende meninger, noe som viser kompleksiteten og viktigheten av dette emnet i dag. Fra akademia og vitenskap til populær interesse, Vitenskapsåret 1719 har fanget oppmerksomheten til enkeltpersoner i alle aldre og interesser. Midt i den digitale æra og globaliseringen har Vitenskapsåret 1719 posisjonert seg som en sentral akse i diskusjonen av samtidsspørsmål, og genererer dype analyser og refleksjoner over deres innvirkning på samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Vitenskapsåret 1719 og dens relevans i dagens verden.
| Vitenskapsåret 1719 |
| 1717 | 1718 | 1719 | 1720 | 1721 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1719 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1719.
Botanikk
- Johann Jacob Dillenius får publisert «Catalogus plantarum sponte circa Gissam nascentium» (Katalog over planter som vokser omkring Gießen). Giessen.
Institusjoner
- «Collegium curiosorum» i Uppsala gjenopplives som «Bokwettesgillet», som 1728 omdannes til Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala.
Fødsler
- 23. januar − John Landen (død 1790), engelsk matematiker.
- 20. august − Christian Mayer (død 1783), tysk astronom.
- 27. september − Abraham Gotthelf Kästner (død 1800), tysk matematiker.
Dødsfall
- 13. mars − Johann Friedrich Böttger (født 1682), tysk kjemiker og alkymist.
- 8. november − Michel Rolle (født 1652), fransk matematiker.
- 31. desember − John Flamsteed (født 1646), engelsk astronom.
Referanser