Vitenskapsåret 1690
I dagens verden er Vitenskapsåret 1690 et tema som er i stadig utvikling og som vekker stor interesse i samfunnet. Enten på grunn av dens historiske relevans, dens innvirkning på populærkulturen eller dens innflytelse på hverdagen, har Vitenskapsåret 1690 klart å fange oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Vitenskapsåret 1690, fra dens opprinnelse til dagens dag, og analysere dens betydning og innvirkning på ulike aspekter av det moderne livet. I tillegg vil vi undersøke rollen Vitenskapsåret 1690 spiller i dagens samfunn og hvordan det har påvirket måten vi tenker og handler på. Gjennom dybdegående og omfattende analyse vil vi være i stand til å bedre forstå viktigheten av Vitenskapsåret 1690 og dens innvirkning på verden rundt oss.
| Vitenskapsåret 1690 |
| 1688 | 1689 | 1690 | 1691 | 1692 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1690 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1690.
Astronomi
- Giovanni Cassini observerer differensiell rotasjon i Jupiters atmosfære.
- Desember – John Flamsteed registrerer den første observasjonen av planeten Uranus, feilaktig katalogiserte som stjerne 34 Tyren.
Fysikk
- Christiaan Huygens får utgitt «Traité de la lumière» og «Discours de la cause de la pesanteur». Leyden.
Matematikk
- Izeki Tomotoki (井関 知辰) får utgitt «Sampo-Hakki» (算法発揮), hvor han gir resultanten og Laplace-ekspansjonen av determinanten for n×n. Omtrent samtidig beskriver også Tanaka Yoshizane ( 田中 由真) resultanten, og anvender den, i «Sampo-Funkai» (算法紛解). Osaka.
- Michel Rolle får utgitt «Traité d'Algebre, ou principes generaux pour resoudre les questions de mathematique», hvor han gir den første beskrivelsen i Europa av Gauss-eliminasjon.
Biologisk mangfold
Medisin
- Justine Siegemund får utgitt «Die Kgl. Preußische und Chur-Brandenburgische Hof-Wehemutter» ("Hoffets jordmor"), den første medisinske lærebok på tysk skrevet av en kvinne.
Teknologi
- 3. februar – Amerikas første pengeseddel blir trykket i Massachusetts Bay-kolonien.
- Den franske fysikeren Denis Papin[2], har observert, mens han er i Marburg, den mekaniske kraften av atmosfærisk trykk på 'kokeren' sin. Han bygger en fungerende modell av en dampmaskin som anvender stempeler for å pumpe vann. Den første av sitt slag, selv om den ikke er effektiv.
- Edmond Halley finner opp dykkerklokken.
Fødsler
- 6. februar − Kilian Stobæus (død 1742), svensk lege og naturhistoriker.
- 18. mars – Christian Goldbach (død 1764), prøyssisk matematiker.
Dødsfall
- 3. februar – Elizabeth Walker, engelsk farmasøyt (født 1623)
- 13. oktober – Ole Borch, dansk universalgeni (født 1626)
- 22. oktober (gravlagt) – William Ball, engelsk astronom (født ca. 1631)
Referanser
- ^ Roberts, D. L.; Solow, A. R. (November 2003). «Flightless birds: When did the dodo become extinct?». Nature. 426 (6964): 245. Bibcode:2003Natur.426..245R. PMID 14628039. doi:10.1038/426245a.
- ^ (de) Gustav Karsten: «Papin, Denis». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 142 f.