Vitenskapsåret 1649
I dagens artikkel skal vi snakke om Vitenskapsåret 1649, et tema som har fått stor betydning de siste årene. Vitenskapsåret 1649 er et konsept som har skapt debatt og kontrovers på ulike områder, fra politikk til teknologi, inkludert kultur og samfunn generelt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Vitenskapsåret 1649, analysere dens innvirkning på våre daglige liv og reflektere over dens relevans i dagens verden. Uansett hvilken holdning du har angående Vitenskapsåret 1649, inviterer vi deg til å fortsette å lese for å utvide kunnskapen din om dette emnet som er så relevant i dag.
| Vitenskapsåret 1649 |
| 1647 | 1648 | 1649 | 1650 | 1651 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1649 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1649.
Matematikk
- Frans van Schooten får publisert den første latinske oversettelsen av René Descartes' «La Géométrie». Kommentarene hans gjør verket mer forståelig for et bredere matematisk fagmiljø. Oversettelsen inkluderte også Florimond de Beaunes «Notes brièves», en viktig introduksjon til Descartes' analytiske geometri.[1] Leiden.
- Alphonse Antoine de Sarasa får publisert avhandlingen «Solutio problematis a R. P. Marino Mersenno Minimo propositi», et forsvar for Marin Mersennes geometriske metodologi. Antwerpen.
Biologi
- John Jonston får publisert det første bindet i serien «Historiae naturalis». Bindets tittel er «De piscibus et cetis» (Om fisker og hval). I perioden fram til 1657 ble det ytterligere seks bind, alle rikt illustrert. Frankfurt.
Anatomi
- William Harvey får publisert avhandlingen «Exercitationes duae anatomicae de circulatione sanguinis», med den første beskrivelsen av blodomløpet. Rotterdam.
Institusjoner
- Det halvformelle samfunnet «Oxford Philosophical Club», for naturfilosofer, holder sitt første møte. Klubben var en forløper til Royal Society i London.
Fødsler
- 3. mars – John Floyer (død 1734), engelsk lege.
Dødsfall
- 6. september – Robert Dudley (født 1574), engelsk-født oppdagelsesreisende.
Referanser
- ^ Serfati, M. (2005). René Descartes, «Géométrie», Latinsk utgave (1649), fransk utgave (1637). I Landmark Writings in Western Mathematics 1640-1940 (p. 1). Elsevier.