Vitenskapsåret 1547
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Vitenskapsåret 1547, som representerer et interessepunkt og relevans i dag. Vitenskapsåret 1547 er et tema som har vakt interesse hos mange, siden det har viktige implikasjoner på ulike områder av dagliglivet. Langs de følgende linjene vil Vitenskapsåret 1547 bli analysert fra ulike perspektiver, for å gi en helhetlig og fullstendig visjon av dette emnet. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet er Vitenskapsåret 1547 et tema som skaper stor debatt og interesse, og derfor er det viktig å fordype seg i studiet for å forstå omfanget og relevansen i samtiden.
| Vitenskapsåret 1547 |
| 1545 | 1546 | 1547 | 1548 | 1549 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1547 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1547.
.jpg)
Geografi
- Nicolas Vallard fikk publisert et omfattende og detaljert verdensatlas[1]. Dieppe.
- Antonio Mizauld fikk publisert avhandlingen «Le miroueer du temps, autrement dit, éphémérides perpétuelles de l'air par lesquelles sont tous les jours donez vrais signes de touts changements de temps, seulement par choses qui à tous apparoissent au cien, en l'air, sur terre & en l'eau. Le tout par petits aphorismes, & breves sentences diligemment compris» (Værets avspeiling, med andre ord luftens evige efemeride som hver dag gir sanne tegn på enhver værforandring, simpelthen ved alt som kommer til syne på himmelen, i luften, på jorden og i vannet. Alt sammen ved små aforismer og korte lettforståelige setninger). Paris.
Matematikk
- Det første professoratet i matematikk ved universitetet i Heidelberg ble gitt til legen Jacob Curio.
- Charles de Bovelles fikk publisert læreboken «La Geometrie practique» (Praktisk geometri]. Paris.
Medisin og fysiologi
- Girolamo Gabuccini fikk publisert avhandlingen «De lumbricis alvum occupantibus, ac de ratione curande eos, qui ab illis infestantur, commentarius», den første i sitt slag om parasittiske ormer.[2][3] Venezia.
Fødsler
- 18. februar – Bahāʾ al-dīn al-ʿĀmilī (død 1621), libanesisk-født filosof og astronom.
- 26. november – Nicolaus Taurellus (død 1606), tysk lege og filosof.
Dødsfall
- 16. januar – Johannes Schöner (født 1477), tysk astronom og geograf.
- 2. desember – Hernán Cortés (født 1485), spansk oppdagelsesreisende.
- Ukjent dato − Federico Delfino (født 1477), italiensk astronom, filosof og matematiker.
Referanser
- ^ «Digital Scriptorium Database». Arkivert fra originalen 3. oktober 2018. Besøkt 7. november 2019.
- ^ Gabucinus, Hieronymo (1547). De lumbricis alvum occupantibus, ac de ratione curande eos, qui ab illis infestantur, commentarius. Venice. Besøkt 7. november 2019.
- ^ Egerton, Frank N. (januar 2004). «A History of the Ecological Sciences. Part 12: Invertebrate Zoology and Parasitology during the 1500s» (PDF). Besøkt 7. november 2019.