Vitenskapsåret 1583
I Vitenskapsåret 1583-verdenen er det uendelige interessante og relevante aspekter som fortjener å bli utforsket. Fra opprinnelsen til de siste nyvinningene har Vitenskapsåret 1583 vakt nysgjerrighet og interesse hos mange, og blitt et uunngåelig samtaleemne på forskjellige områder. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, fortsetter Vitenskapsåret 1583 å være et tema for konstant debatt og refleksjon. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige aspektene ved Vitenskapsåret 1583 og analysere betydningen i den nåværende konteksten.
| Vitenskapsåret 1583 |
| 1581 | 1582 | 1583 | 1584 | 1585 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1583 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1583.
Matematikk
- Thomas Fincke får publisert «Geometria rotundi», der han innfører begrepene tangent og secant for trigonometrikse funksjoner, inspirert av Johannes Müller Regiomontanus. København.
- Johann Thomas Freigius får publisert (la)«Quaestiones geometricae et stereometricae Euclidis» i Basel etter at han døde av pest 16. januar.
Fysikk
- Galileo Galilei oppdager, ved hjelp av egen puls, svingemønsteret for en avlysekronene i Pisa-katedralen, og utleder lovene for pendelbevegelse.
Kronologi
- Joseph Scaliger får publisert verket «De emendatione temporum», der han inviterer samtiden til å se ut over det gamle Hellas og Roma, og inkludere historien til perserne, babylonerne, egypterne og jødefolket. I forordet kritiserer han en oversettelse av Marcus Manilius' «Astronomicon».[1]
Botanikk
- Carolus Clusius får publisert «Rariorum stirpium per Pannonias observatorum Historiae», den tidligste boken om alpin flora.[2]
- Rembert Dodoens får publisert verket «Stirpium historiae pemptades sex», med en oppsummering av hans oppdagelser. Leiden.
- Andrea Cesalpino får publisert verket «De plantis libri XVI». Firenze.
Fysiologi og medisin
- Georg Bartisch får publisert «Ophthalmodouleia, Das ist Augendienst», det først moderne verket om oftalmologi. Dresden.
Institusjoner
- Accademia della Crusca blir stiftet i Firenze, et lærd selskap for studier av italiensk språk.
Fødsler
- 23. februar – Jean-Baptiste Morin (død 1656), fransk matematiker, astronom og astrolog.
Dødsfall
- 8. juni − Fernão Mendes Pinto (født 1529), portugisisk oppdagelsesreisende.
- 31. desember – Thomas Erastus (født 1524), sveitsisk fysiker.
-
Sebastiao Lopes' verdenskart. Lisboa.
_00.jpg)
Referanser
- ^
(en) 1911 Encyclopædia Britannica/Scaliger – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden - ^ Egmond, Florike (2010). The World of Carolus Clusius: Natural History in the Making, 1550-1610. London: Pickering & Chatto. ISBN 1-84893-008-9.
