Vitenskapsåret 1578
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1578, utforske dens opprinnelse, dens relevans i dagens samfunn og dens innvirkning på ulike områder av livet. Vitenskapsåret 1578 har vært gjenstand for interesse og debatt gjennom historien, og har motivert filosofer, vitenskapsmenn, kunstnere og mennesker fra alle samfunnslag til å dykke dypere inn i dens betydning og ettervirkninger. Gjennom en detaljert analyse vil vi undersøke de mest relevante aspektene ved Vitenskapsåret 1578, fra dens første manifestasjoner til dens tilstedeværelse i dag, med sikte på å gi en omfattende og berikende visjon om dette mangfoldige og spennende temaet.
| Vitenskapsåret 1578 |
| 1576 | 1577 | 1578 | 1579 | 1580 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1578 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1578.
Navigasjon
- William Bourne får publisert læreboken «Inventions or Devises, Very Necessary for all Generalles and Captaines, as wel by Sea as by Land», med den første beskrivelsen av en maritim logg, en teoretisk beskrivelse av en undervannsbåt, et tidlig semafor-system og et tidlig teleskop. London.
Geografi
- Gerhard Mercator får publisert verket «Tabulae geographicae Cl. Ptolemaei ad mentem auctoris restitutis ac emendatis» (Geografiske kart etter Klaudios Ptolemaios, tegnet i forfatterens ånd og utvidet)[1]. Duisburg.
Kalender
- Giovanni Battista Benedetti får publisert avhandlingen «De temporum emendatione opinion» (Om årstidene endret mening), med argumenter for å skifte kalender. Torino.
- Pave Gregor XIII får opprettet Vatikanobservatoriet i Roma, med sikte på å forberede en kalenderreform: Byttet fra den julianske kalenderen til den gregorianske kalenderen.
Astronomi
- Johann Richter får publisert beretningen «De cometis, qui antea visi sunt, et de eo, qui novissime mense novembri apparuit, narratio» (Om kometer som ikke tidligere er blitt sett, og om den som sist dukket opp i november). Nürnberg.
Teknologi
- Jacques Besson får publisert verket «Theatrum instrumentorum et machinarum» (Utstilling av instrumenter og sentrifuger) posthumt[2]. Lyon.
Medisin og fysiologi
- Li Shizhen fullfører første utgave av farmakopéen «Bencao gangmu». Beijing.
Fødsler
- 1. april – William Harvey (død 1657), engelsk lege.
- Ukjent dato − Benedetto Castelli (død 1643), italiensk matematiker.
- Ukjent dato − Adriaan van den Spiegel (død 1625), flamsk-født lege.
Dødsfall
- 11. august – Pedro Nunes (født 1502), portugisisk matematiker.
- Ukjent dato − Cornelius Gemma (født 1535), belgisk lege og astronom.