Vitenskapsåret 1545
I denne artikkelen skal vi gå i dybden med temaet Vitenskapsåret 1545, som har utløst stor interesse og kontrovers de siste årene. Siden fremveksten har Vitenskapsåret 1545 fanget oppmerksomheten til mennesker fra forskjellige felt, og generert lidenskapelige debatter og motstridende meninger. Gjennom denne analysen tar vi sikte på å undersøke i detalj de ulike aspektene rundt Vitenskapsåret 1545, med sikte på å belyse dens betydning, implikasjoner og mulige fremtidige utviklinger. Med en tverrfaglig tilnærming vil vi ta for oss både dens historiske, kulturelle, sosiale og vitenskapelige dimensjoner, samt de ulike perspektivene som finnes på saken, i et forsøk på å gi en helhetlig og berikende visjon om Vitenskapsåret 1545.
| Vitenskapsåret 1545 |
| 1543 | 1544 | 1545 | 1546 | 1547 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1545 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1545.
Oppdagelsesreiser
- Jacques Cartier fikk publisert beretningen (fr)«Brief recit, et succincte narration, de la nauigation faicte es ysles de Canada, Hochelage et Saguenay et autres, auec particulieres meurs, langaige et cerimonies des habitans d'icelles:fort delectable à veoir» (Kort fortelling og kortfattet historie om reisen til øyene i Canada, Hochelage og Saguenay og andre, med spesielle skikker, språk og seremonier blant innbyggerne der: svært sjarmerende å se), om hans andre ekspedisjon til Canada 1535−1536[1]. Paris.
Navigasjon
- Pedro de Medina fikk publisert læreboken (es)«Arte de navegar» (Kunsten å navigere), den første av sitt slag i Europa[2]. Valladolid.
Matematikk
- Gerolamo Cardano fikk publisert verket «Artis Magnæ, Sive de Regulis Algebraicis Liber Unus» (Bok én om den store kunst, eller algebraens regler), med de første publiserte løsningene av tredjegradsligninger og fjerdegradsligninger[3]. Milano.
- Johannes Scheubel fikk publisert læreboken «De Nvmeris et Diversis Rationibvs seu Regulis computationum Opusculum» (Om tall og på ulike måter eller om reglene for mindre beregninger). Leipzig.
Medisin og fysiologi
- Charles Estienne fikk publisert verket «De dissectione partium corporis humani, libri tres» (Tre bøker om disseksjon av menneskelige kroppsdeler), med en første beskrivelse av leverens vene-ventiler.
- Ambroise Paré får publisert sin første bok: (fr)«La méthode de traicter les playes faictes par hacquebutes et aultres bastons à feu et de celles qui sont faictes par flèches, dardz et semblables» (Metoden for å behandler skadene forårsaket av arkebuse og andre skytevåpen, og slike som er forårsaket av piler, småpiler og lignende). Paris.
- Thomas Geminus publiserte verket «Compendiosa totius anatomie delineatio, aere exarata» ("En komplett avgrensning av hele anatomien gravert i kobber"). London.
Institusjoner
- De botaniske hagene Orto botanico di Padova og Orto Botanico di Firenze ble etablert.
Fødsler
- 11. januar – Guidobaldo del Monte (død 1607), italiensk matematiker[4].
- Ukjent dato −
- John Gerard (død 1611 eller 1612), engelsk botaniker.
- Rumold Mercator (død 1599), geograf.
Dødsfall
- Ukjent dato −
- Christoph Rudolff (født 1499), tysk matematiker.
- Sancho de Tovar (født om lag 1470), portugisisk oppdagelsesreisende.
- Francisco de Orellana (født 1511), spansk oppdagelsesreisende.
Referanser
- ^ Jacques Cartier. «Brief recit».
- ^ Pedro de Medina. «Arte de navegar».
- ^ Gerolamo Cardano. ««Artis Magnæ»» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2008. Besøkt 11. november 2019.
- ^ «The Galileo Project». galileo.rice.edu. Besøkt 11. november 2019.