Vitenskapsåret 1541
I dag er Vitenskapsåret 1541 et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Etter hvert som teknologien utvikler seg, blir folk i økende grad fordypet i forskjellige perspektiver og tilnærminger til Vitenskapsåret 1541. Det er et tema som dekker ulike aspekter av livet, fra politikk til vitenskap, inkludert kultur og økonomi. Vitenskapsåret 1541 har vært gjenstand for studier og analyse siden antikken, og dens innflytelse på dagens samfunn fortsetter å være et tema av stor relevans. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Vitenskapsåret 1541 og dens innvirkning på dagens samfunn, for å gi et fullstendig og oppdatert syn på dette emnet.
| Vitenskapsåret 1541 |
| 1539 | 1540 | 1541 | 1542 | 1543 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1541 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1541.
Oppdagelsesreiser
- 8. mai – Hernando de Soto nådde munningen av Mississippi. Han kalt elva «Rio de Espiritu Santo».[1]
- 23. mai – Jacques Cartier forlater Saint-Malo på sin tredje ekspedisjon til Canada.
Geografi
- Gerardus Mercator konstruerte en stor globus for keiser Karl V.[2]
- Georg Joachim Rheticus fikk publisert «Tabula chorographica auff Preussen und etliche umbliegende lender» (Kart over Preussen og omkringliggende land). Wittenberg.
Medisin og fysiologi
- Jacques Dubois fikk publisert «In Hippocratis et Galeni Physiologiae partem anatomicam isagoge» (Introduksjon til Hippokrates' og Galens fysiologi eller inndeling av anatomien)[3], med blant annet navnsetting av muskler og muskelgrupper. Paris.
- Andreas Vesalius fikk publisert «Anatomicarum institutionum ex Galeni sententia, libri III .. His accesserunt Theophili Protospatarii, De corporis humani fabrica, libri V. Item Hippocratis Coi De medicates purgatories, libellus nunquam ante nostra tempora inlucem editus». Lyon.
Fødsler
- 8. april – Michele Mercati (død 1593), italiensk lege og botaniker.
- 12. desember – Johann Bauhin (død 1613), sveitsisk lege og botaniker.
- David Gans (død 1613), tysk jødisk matematiker og astronom.
- Guðbrandur Þorláksson (død 1627), islandsk biskop og geograf.[4]
Dødsfall
- 24. april – Celio Calcagnini (født 1479), italiensk humanist og astronom.
- 24. september – Paracelsus (født 1493), sveitsisk alkymist og lege.
- Hernando de Alarcón (født 1500), spansk oppdagelsesreisende.
-
Vesconte Maggiolos sjøkart. Genova. -
Laurent Fries' verdenskart. Strasbourg.
Referanser
- ^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History
(3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 241. ISBN 0-671-74919-6.
- ^ «Les sphères terrestre et céleste de Gérard Mercator, 1541 et 1551 : reproductions anastatiques des fuseaux originaux». National library of Australia. Besøkt 15. november 2019.
- ^ Jacques Dubois. «In Hippocratis et Galeni Physiologiae partem anatomicam isagoge».
- ^ Roiss, Silvia; Gil, Carlos Fortea (2011). En las vertientes de la traducción e interpretación del/al alemán (på spansk). Frank & Timme GmbH. s. 185. ISBN 9783865963260.
