Vitenskapsåret 1512
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Vitenskapsåret 1512 fra ulike perspektiver og med en tverrfaglig tilnærming. Vi vil analysere dets innvirkning på samfunnet, dets relevans i dag og dets utvikling over tid. I tillegg skal vi undersøke de ulike meningene og teoriene som finnes rundt Vitenskapsåret 1512, samt dens innflytelse på ulike områder, som kultur, politikk, økonomi og teknologi. Gjennom denne omfattende analysen håper vi å gi et helhetlig og detaljert syn på Vitenskapsåret 1512, med mål om å berike kunnskap og oppmuntre til debatt rundt dette temaet.
| Vitenskapsåret 1512 |
| 1510 | 1511 | 1512 | 1513 | 1514 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1512 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1512.
Astronomi
- Om lag 1512 – Nikolaus Kopernikus begynte å skrive «Commentariolus», et sammendrag av hva som til slutt skulle bli «De revolutionibus orbium coelestium»; innen 1514 hadde han sendt det til andre forskere som hadde vist interesse for emnet.[1][2][3]
Utforskning
- António de Abreu oppdaget Timor og nådde Bandaøyene og Seram.
- Francisco Serrão ankom Molukkene.
- Juan Ponce de León oppdaget Turks- og Caicosøyene.
- Pedro Mascarenhas oppdaget Diego Garcia og kom til Mauritius i Maskarenene.
Farmasi
- Hieronymus Brunschwygk fikk publisert boken «Liber de arte distillandi de simplicibus» (Store bok om kunsten å destillere), med beskrivelse av plantelegemidler og konstruksjon av destillasjonsapparater. Strasbourg.
Matematikk
- Juan de Ortega fikk publisert læreboken «Tractado subtilisimo d'arithmetica y de geometria». Barcelona.
Teknologi
- Martin Waldseemüller (fra Rhinland) laget og beskrev den første teodolitten (som han kalte «polimetrum»).[4][5][6]
Fødsler
- 5. mars – Gerardus Mercator (død 1594), flamsk geograf.
- Ukjent dato −
- Luigi Anguillara (død 1570), italiensk botaniker.
- Gherardo Cibo (død 1600), italiensk botaniker.
- Pedro Cieza de León (død 1554), spansk historiker, oppdagelsesreisende og militær.
- Omtrentlig år – Robert Recorde (død 1558), walisisk-født matematiker og lege.[7]
Dødsfall
- 22. februar – Amerigo Vespucci (født 1454), italiensk oppdagelsesreisende.
- 2. august – Alessandro Achillini (født 1463), italiensk lege, anatomiker og filosof.
- 29. september – Johannes Engel (født 1463), tysk lege og astronom.
- 31. oktober − Alessandro Benedetti (født om lag 1450), italiensk anatomiker, lege og humanist.
- Ukjent dato −
- Gonçalo Coelho (født om lag 1451), portugisisk oppdagelsesreisende.
- Hieronymus Brunschwig (født om lag 1450), tysk lege og farmakolog.
Referanser
- ^ Grun, Bernard (1991). The Timetables of History (3rd utg.). New York: Simon & Schuster. s. 229. ISBN 0-671-74919-6.
- ^ Gingerich, Owen (2004). The Book Nobody Read: Chasing the Revolutions of Nicolaus Copernicus. New York: Walker. ISBN 0-8027-1415-3.
- ^ Koyré, Alexandre (1973). The Astronomical Revolution: Copernicus – Kepler – Borelli. Ithaca, NY: Cornell University Press. ISBN 0-8014-0504-1.
- ^ I et appendiks til Gregorius Reischs «Margarita Philosophica», utgitt i Strasburg.
- ^ Daumas, Maurice (1989). Scientific Instruments of the Seventeenth and Eighteenth Centuries and Their Makers. London: Portman. ISBN 978-0-7134-0727-3.
- ^ Mills, John FitzMaurice (1983). Encyclopedia of Antique Scientific Instruments. London: Aurum Press. ISBN 0-906053-40-4.
- ^ Johnston, Stephen (2004). «Recorde, Robert (c.1512–1558)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/23241. Besøkt 26. januar 2012.