Vitenskapsåret 1575
I denne artikkelen vil vi grundig utforske temaet Vitenskapsåret 1575 og analysere dets ulike aspekter fra et kritisk og objektivt perspektiv. Vitenskapsåret 1575 er et tema som har skapt stor interesse og debatt i det moderne samfunnet, og det er viktig å undersøke det grundig for å forstå hvordan det påvirker hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen vil vi ta for oss ulike synspunkter og meninger om Vitenskapsåret 1575, og tilby et helhetlig og balansert syn som lar leseren danne seg sin egen mening om saken. Fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner, vil vi fordype oss i alle nyansene til Vitenskapsåret 1575 for å gi en fullstendig oversikt over dette emnet som er så relevant i dag.
| Vitenskapsåret 1575 |
| 1573 | 1574 | 1575 | 1576 | 1577 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1575 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1575.
Geografi
- André Thevet får publisert tobindsverket «La cosmographie universelle d'André Thevet, illustrée de diverses figures des choses plus remarquables veuës par l'auteur» (André Thevets universelle kosmografi, illustrert med flere figurer av merkverdige ting som forfatteren har sett)[1][2].
Matematikk
- Francesco Maurolico får publisert avhandlingene «Arithmeticorum libri duo», et tallteoretisk verk med polygontall og gnomonikk, og «Opuscula mathematica» med den tidligste anvendelsen av matematisk induksjon.
Medisin
- Første utgave av Ambroise Parés samlede verker i 26 bind, «Les oeuvres de M. Ambroise Paré», med noen av de tidligste beskrivelsene av rettsmedisinske metoder, kirurgiske instrumenter og noen monstre. Paris.
Teknologi
- Christophe Plantins trykkeri i Antwerpen omfatter 16 presser og sysselsetter 80 arbeidere.[3]
Institusjoner
- 8. februar − Universitetet i Leiden ble opprettet på initiativ av Vilhelm I av Oranien.
Fødsler
- 25. juli − Christoph Scheiner (død 1650), tysk astronom og matematiker.
Dødsfall
- 22. juli − Francesco Maurolico (født 1494), italiensk matematiker og astronom.
- 3. september − Federico Commandino (født 1509), italiensk humanist og matematiker.
- Tomás de Mercado (født 1525), spansk økonom og teolog.