Vitenskapsåret 1589
I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Vitenskapsåret 1589, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og nysgjerrige. Vitenskapsåret 1589 er et tema som har skapt interesse innen ulike sfærer, fra politikk til vitenskap, inkludert populærkultur og historie. Gjennom årene har Vitenskapsåret 1589 vært gjenstand for debatt og analyse, og dens betydning og relevans har fortsatt å vokse. I denne artikkelen vil vi dykke ned i de forskjellige fasettene til Vitenskapsåret 1589, og utforske dets innvirkning på samfunnet og dets utvikling over tid.
| Vitenskapsåret 1589 |
| 1587 | 1588 | 1589 | 1590 | 1591 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1589 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1589.
Astronomi
- Giovanni Antonio Magini får publisert avhandlingen (la)«Novæ cœlestium orbium theoricæ congruentes cum observationibus N. Copernici» (Ny teori om himmelske sfærer i overensstemmelse med N. Copernicus' observasjoner), med et geosentrisk verdensbilde av elleve roterende sfærer. Venezia.
Geografi
- Richard Hakluyt får publisert første bind av verket «The Principal Navigations, Voiages, Traffiques and Discoueries of the English Nation». London.
- Gerhard Mercator får publisert fjerde bind av sitt «Atlas Cosmographicae»: «Italiae, Sclavoniae et Graeciae Tabule geographice».
Botanikk
- Botanisk hage etablert i Basel.
Matematikk
- september − François Viète, i tjeneste hos kong Henrik IV lyktes å knekke de kodede meldingene fra det spanske hoffet til franske agenter. Spania fortsatte å bruke koden da de anså den for uknekkelig.[1].
Publikasjoner
- Giambattista della Porta får publisert andre utgave av tyvebinds-verket «Magia naturalis» (Naturlig magi), med kjemi og alkymi, nye eksperimenter av magnetisme og folkelige remedier.
Fødsler
- 3. juli − Johann Georg Wirsung (død 1643), tysk anatomiker.
Dødsfall
- 7. april – Julius Caesar Aranzi (født 1530), italiensk anatomiker.
- Ukjent dato – Bernard Palissy (født om lag 1510), fransk kunstner og ingeniør.
Referanser
- ^
(en) 1911 Encyclopædia Britannica/Vieta, François – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden
