Filosofiåret 1677
I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Filosofiåret 1677 på dagens samfunn. I flere tiår har Filosofiåret 1677 vært et tema av stor interesse for forskere, akademikere og eksperter på området. Over tid har Filosofiåret 1677 spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av hverdagen, med innflytelse på politikk, økonomi, kultur og teknologi. Gjennom dyp og detaljert analyse skal vi undersøke hvordan Filosofiåret 1677 har formet og transformert måten vi tenker, handler og lever på. I tillegg vil vi utforske de fremtidige implikasjonene av Filosofiåret 1677 i en verden i stadig endring og utvikling.
| Filosofiåret 1677 |
| 1675 | 1676 | 1677 | 1678 | 1679 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Filosofiåret 1677 er en oversikt over hendelser, utgivelser og personer med tilknytning til filosofi i 1677.
Hendelser
- Den tyske filosofen og statsrettslærde Samuel von Pufendorf blir svensk rikshistoriograf. Som professor i Lund har han hatt feider med ulike kollegaer, men fått støtte av regjeringen.
Publikasjoner
- Géraud de Cordemoy : Discours sur la pureté de l'esprit et du corps et par occasion de la vie innocente et juste des premiers Chrétiens (1677)
Fødsler
- 11. januar – Jacob Wittich, tysk filosof (død 1739)
- 22. januar – Antonio Schinella Conti (Abate Conti), italiensk fysiker, matematiker, historiker og filosof (død 1749)
Dødsfall
- 5. januar – Franciscus Bonae Spei, fransk katolsk skolastisk teolog og filosof (født 1617)
- 21. februar – Baruch de Spinoza, nederlandsk filosof (født 1632)
- 11. september – James Harrington, engelsk politisk filosof (født 1611)
-
Baruch de Spinoza
(1632-1677) -
James Harrington
(1611-1677) -
Jacob Wittich
(1677-1739)
