I denne artikkelen vil vi nærme oss NSB type 22 fra ulike perspektiver, med sikte på å gi et helhetlig syn på dette emnet/personen/datoen. Vi vil analysere dets innvirkning på dagens samfunn, dets utvikling over tid og mulige implikasjoner det har på ulike områder. I tillegg vil vi undersøke dens relevans i den nåværende konteksten, samt de ulike meningene og teoriene som eksisterer i denne forbindelse. Gjennom denne omfattende analysen tar vi sikte på å gi leseren en mer fullstendig forståelse av NSB type 22 og oppmuntre til refleksjon over dens betydning i hverdagen vår.
NSB type 22a / 22b | |||
---|---|---|---|
![]() Høyfjellslokomotiv NSB type 22b nr. 191. | |||
Informasjon | |||
Type | 22a, 22b | ||
Akselrekkefølge | 1'D-2'2' | ||
Sporvidde | 1435 mm | ||
Fabrikant | Hamar, Thune | ||
Byggeår | 1906–1908 | ||
Antall | 6 stk | ||
Baneselskap | NSB | ||
Tjenesteår | 1906–1958 | ||
Nummerserie | 144–145, 190–193 | ||
Tekniske spesifikasjoner | |||
Lengde over bufferne | 16 385 mm | ||
Fast hjulstand | 2825 mm | ||
Drivhjuldiameter | 1250 mm | ||
Sylinderdiameter | a: 490/730, b: 570 mm | ||
Sylinderslag | 640 mm | ||
Sylinderantall | 2 | ||
Kjelovertrykk | 13,0 kg/cm² | ||
Ristflate | 2,13 m² | ||
Heteflate | a: 130,3, b: 108,3 m² | ||
Overheteflate | b: 36,3 m² | ||
Tillatt hastighet forover | a: 40 (45 fra ca. 1925), b: 45 km/t | ||
Tillatt hastighet bakover | a: 40 (45 fra ca. 1925), b: 45 km/t | ||
Adhesjonsvekt | a: 46,6, b: 48,0 tonn | ||
Tjenestevekt | a: 91,0, b: 92,6 tonn | ||
Materialvekt lok | a: 49,6, b: 51,2 tonn | ||
Materialvekt tender | 16,6 tonn | ||
Kullbeholdning | 4,0 tonn | ||
Vannforråd | 15,0 tonn | ||
NSB type 22 var et godslokomotiv som ble brukt av NSB. Nr. 144–145 ble bygget på Thunes mekaniske verksted i 1906 (22a), 190–191 på Thune i 1908 og 192–193 på Hamar Jernstøberi. Type 22 var en videreutvikling av type 19a, som var bygget til Ofotbanen og hadde mindre kjele, mindre sylindere og lavere akseltrykk.
Type 22 var opprinnelig utviklet for å gå i snørydding på Bergensbanen. Allerede i 1908 måtte maskinen ta sin tørn som assistanselokomotiv for den roterende snøplogen, og ble siden også brukt i arbeidstog og godstog på banen. Mellom 1924 og 1946 ble lokomotivene overført til Drammen og Oslo distrikt hvor de ble utrangert i 1956-58. De var her i bruk pa Valdresbanen, Gjøvikbanen, Randsfjordbanen og Krøderbanen. Type 24 var en videreutvikling av type 22, men med helt marginale forbedringer.