Vitenskapsåret 1831
I dagens verden har Vitenskapsåret 1831 blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker og organisasjoner. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på dagliglivet, har Vitenskapsåret 1831 fanget oppmerksomheten til både eksperter og nysgjerrige. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Vitenskapsåret 1831, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, analysere dens innflytelse på ulike områder og reflektere over dens betydning for fremtiden. Vitenskapsåret 1831 er et fascinerende tema som inviterer oss til å reflektere og stille spørsmål ved våre oppfatninger, og vi er glade for å fordype oss i studien på sidene som følger.
| Vitenskapsåret 1831 |
| 1829 | 1830 | 1831 | 1832 | 1833 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1831 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1831.
Hendelser
- 1. juni – James Clark Ross oppdager plasseringen for den magnetiske nordpol på Boothiahalvøya.
- 27. desember – Charles Darwin reiser ut med HMS Beagle.
- Heinrich Schwabe tegner de første detaljerte bildene av den store røde flekken på Jupiter.
- A. A. Bussy publiserer Mémoire sur le Radical métallique de la Magnésie, som beskriver hvordan magnesium kan isoleres.
- 7. januar - Den store kometen 1831 (C/1831 A1, 1830 II) observeres for første gang av John Herapath.[1]
- 7. mars - Royal Astronomical Society får Royal Charter.[2]
- 29. august - Michael Faraday demonstrer elektromagnetisk induksjon for Royal Society.[3]
Andre hendelser
- 27. september - British Association for the Advancement of Science avholder sitt første møte i York.[4]
Prisvinner
- Copleymedaljen: George Biddell Airy, britisk astronom
- Wollastonmedaljen: William Smith, britisk geolog, "den engelske geologiens far".[5]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juni | 13. | James Clerk Maxwell |  skotsk |
matematiker og teoretisk fysiker | 48 | 1879 | [6] |
| Oktober | 29. | Othniel Charles Marsh |  USA-amerikansk |
paleontolog | 67 | 1899 | [7] |
- 26. januar - Anton de Bary, tysk kirurg, botaniker, mikrobiolog og mykolog (død 1888)
- 28. februar - Edward James Stone, britisk astronom (død 1897)
- 3. mars - George Pullman, amerikansk oppfinner, industrimann (død 1897)
- 16. mai - David E. Hughes, britisk-amerikansk oppfinner (død 1900)
- 20. august - Eduard Suess, britisk geolog (død 1914)
- 6. oktober - Richard Dedekind, tysk matematiker (død 1916)
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Leonardo De Prunner | italiensk | offiser og entomolog | ca. 71 | ca. 1760 | [8] |
- 27. juni - Sophie Germain, fransk matematiker (født 1776)
- Louis Jean Pierre Vieillot, fransk ornitolog (født 1748)
Bildegalleri
-
James Clerk Maxwell
(1831–1879) -
Othniel Charles Marsh
(1831–1899)
Referanser
- ^ «SAO/NASA ADS Astronomy Abstract Service». Besøkt 6. februar 2011.
- ^ «A brief history of the RAS». Royal Astronomical Society. Besøkt 6. februar 2011.
- ^ «Icons, a portrait of England 1820-1840». Arkivert fra originalen 12. mars 2006. Besøkt 12. september 2007.
- ^ The Chronology of British History. London: Century Ltd. 1992. s. 257–258. ISBN 0-7126-5616-2.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ (no) «James Clerk Maxwell» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Othniel Charles Marsh» i Store norske leksikon
- ^ (de) Prunner, Leonhard Jakob i Deutsche Biographie
Eksterne lenker
- (en) 1831 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
