Vitenskapsåret 1841
I dag er Vitenskapsåret 1841 et tema med stor relevans og som vekker stor interesse i samfunnet. Betydningen av Vitenskapsåret 1841 gjenspeiles i dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen, fra vitenskap og teknologi til kultur og menneskelige relasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Vitenskapsåret 1841 og dens innflytelse på den moderne verden. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen vil vi fordype oss i kompleksiteten til Vitenskapsåret 1841 og prøve å belyse aspektene som gjør den så fascinerende og innflytelsesrik. Gjennom analyser, forskning og vitnesbyrd har vi som mål å tilby en bred og berikende visjon om Vitenskapsåret 1841, og invitere leseren til å reflektere og stille spørsmål ved sin egen forståelse av dette emnet som er så tilstede i vår virkelighet.
| Vitenskapsåret 1841 |
| 1839 | 1840 | 1841 | 1842 | 1843 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1841 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1841.
Hendelser
Biologi
- Miles Joseph Berkeley demonstrerer at phytophthora infestans (tørråtesopp) er en soppinfeksjon.
Kjemi
- Teobromin blir for første gang oppdaget i kakaobønner av den russiske kjemikeren Aleksander Woskresenskij.[1][2]
Geologi
- Hugh Miller publiserer The Old Red Sandstone.
Matematikk
- Karl Weierstrass oppdager, men publiserer ikke laurents ekspansjonsteorem.
Teknologi
- 24. april – Squire Whipple patenterer en jernbuebro brukt i fagverksbro i USA.[3]
- Joseph Whitworth lanserer gjengesystemet British Standard Whitworth i sin avhandling On a Uniform System of Screw Threads.
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Georg Ohm, tysk fysiker.
- Wollastonmedaljen: Adolphe Theodore Brongniart, fransk botaniker og paleontolog.[4]
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juli | 29. | Gerhard Armauer Hansen |  norsk |
lege og patolog | 70 | 1912 | [5] |
- 29. januar – Henry Morton Stanley, oppdagelsesreisende og journalist, (død 1904)
- 2. februar – François-Alphonse Forel, sveitsisk lege, naturforskere og grunnleggere av limnologien (død 1912)
- 4. februar – Clément Ader, fransk ingeniør, flypioner (død 1926)
- 24. februar – Carl Gräbe, tysk kjemiker (død 1927)
- 6. mars – Alfred Cornu, fransk fysiker, (død 1902)
- 25. august – Theodor Kocher, sveitsisk lege, Nobelprisen i fysiologi eller medisin (død 1917)
- 26. oktober – Theodor von Oppolzer, astronom (død 1886)
- 3. november – Eugen Warming, dansk botaniker og grunnleggeren av vitenskapelig økologi (død 1924)
Dødsfall
- 9. september – Augustin Pyramus de Candolle, sveitsisk botaniker (født 1778)
- 28. oktober – Johann Arfvedson, svensk kjemiker (født 1792)
- 9. november – Jean Victoire Audouin, fransk zoolog (født 1797)
Bildegalleri
-
Gerhard Armauer Hansen
(1841–1912)
Referanser
- ^ Woskresensky, A. (1842). «Über das Theobromin». Liebigs Annalen der Chemie und Pharmacie. 41: 125–127.
- ^ von Bibra, Ernst. Plant Intoxicants. s. 67. Besøkt 13. april 2011.
- ^ US patent 2064
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 13. april 2011.
- ^ (no) «Gerhard Armauer Hansen» i Store norske leksikon