I dagens artikkel vil vi utforske den fascinerende verdenen til George Biddell Airy. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har George Biddell Airy vært gjenstand for interesse og debatt på ulike områder. Gjennom historien har George Biddell Airy spilt en grunnleggende rolle i ulike kulturer og samfunn, og har påvirket måten folk oppfatter verden rundt seg på. Gjennom en detaljert analyse skal vi undersøke de ulike aspektene som gjør George Biddell Airy til et emne som er verdig å studere og refleksjon. På samme måte vil vi utforske implikasjonene og anvendelsene som George Biddell Airy har i våre daglige liv, og gir en omfattende og berikende visjon om dette fascinerende emnet.
George Biddell Airy | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 27. juli 1801[1][2][3][4]![]() Alnwick | ||
Død | 2. jan. 1892[1][2][3][4]![]() Greenwich | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, fysiker, universitetslærer, skribent ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Colchester Royal Grammar School Trinity College | ||
Barn | Wilfrid Airy[5] Hubert Airy[5] Christabel Airy[6] Hilda Routh | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Medlem av | 12 oppføringer
Royal Society
Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg American Academy of Arts and Sciences Royal Irish Academy Det russiske vitenskapsakademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1865–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Fellow of the Royal Society
Kommandørridder av Order of the Bath Copleymedaljen (1831)[7] Pour le Mérite for vitenskap og kunst Royal Medal (1845) Royal Astronomical Societys gullmedalje (1846) Lalande-prisen (1834) Albert-medaljen (1876) Bakerian Lecture (1840) Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Arbeidssted | University of Cambridge | ||
Fagfelt | Astronomi | ||
George Biddell Airy (født 27. juli 1801 i Alnwick, Northumberland, død 2. januar 1892 i London) var en engelsk astronom.
Airy ble professor og direktør for observatoriet i Cambridge i 1828. I 1836–81 virket han som Astronomer Royal i ved Greenwich-observatoriet og i perioden 1871–73 var han samtidig president i Royal Society. Han ble adlet i 1872.
Airy ga ut Catalogue of 2,156 stars og foretok reduksjonene til måneobservasjoner, som helt siden 1750 hadde blitt gjort ved Greenwich-observatoriet, observerte solformørkelser blant annet i Göteborg i 1851 og tok initiativet til en omfattende engelsk gradmåling. Han utførte også teoretiske studier over gravitasjonen samt en del undersøkelser i fysikk (optikk og magnetisme) og i meteorologi. Airy var representant av Kungliga Vetenskapsakademien fra 1840.