Vitenskapsåret 1816
I dag er Vitenskapsåret 1816 et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Dens påvirkning dekker ulike områder, fra dagliglivet til teknologisk og vitenskapelig utvikling. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de ulike aspektene som gjør Vitenskapsåret 1816 til et så relevant tema i dag, og utforske dets opprinnelse, dets utvikling over tid og dets innflytelse på samfunnet. Fra dens betydning i historien til dens relevans i populærkulturen, er Vitenskapsåret 1816 et tema som ikke etterlater noen likegyldige, og som fortjener å bli analysert i detalj for å forstå dets sanne omfang i dagens verden.
| Vitenskapsåret 1816 |
| 1814 | 1815 | 1816 | 1817 | 1818 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1816 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1816.
- David Brewster (1781-1868) oppdager den optiske dobbelbrytningens fenomen.
- John Farey formulerer Fareys sekvens.[1]
- René Laennec finner opp stetoskopet.[2]
- Caleb Parry publiserer An Experimental Inquiry into the Nature, Cause and Varieties of the Arterial Pulse, som beskriver pulsens mekanismer.[3]
- Johann Fischer von Waldheim utgir Essai sur la Turquoise et sur la Calaite i Moskva, den første vitenskapelige avhandlingen om mineralet turkis.
Teknologi
- Spider Bridge at Falls of Schuylkill, en midlertidig jernvaier fotgjengerbro oppført over Schuylkill River, nord for Philadelphia, Pennsylvania, er den aller første hengebroen hvor vaiere er benyttet.[4]
- Johann Nepomuk Maelzel begynner produksjon av metronom med en skala.[5]
- Robert Stirling patenterer stirlingmotoren
- Georg Lankensperger oppfinner prinsippene for styring av vogner med akselstag.
- omtrentlig dato - Simeon North i New England produserer en praktisk fresemaskin for metallbearbeiding.[6]
Prisvinnere
- Copleymedaljen: Ikke utdelt
- Rumfordmedaljen: Humphry Davy, britisk kjemi og oppfinner
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juli | 20. | William Bowman | engelsk | kirurg, histolog og anatom | 75 | 1892 | [7] |
| Desember | 13. | Werner Siemens | tysk | elektroingeniør, oppfinner og industrimann | 75 | 1892 | [8] |
- 8. mars – Jean Cabanis, tysk ornitolog (død 1906)
- 9. april - Charles-Eugène Delaunay, fransk astronom og matematiker (død 1872)
- 21. juni - Anders Sandøe Ørsted, dansk botaniker (død 1872)
- 7. juli - Johann Rudolf Wolf, sveitsisk astronom (død 1893)
- 8. august - Filippo Parlatore, italiensk botaniker (død 1877)
- 24. november - William Crawford Williamson, britisk naturforsker (død 1895)
Dødsfall
- 2. januar - Louis Guyton de Morveau, fransk kjemi (født 1737)
- 14. februar - Rutger Macklean, reformator av svenske jordbruket (født 1742)
- 7. april - Christian Konrad Sprengel, tysk botaniker (født 1750)
- 27. juni - Domenico Vandelli, italiensk naturforsker, (født 1735)
- 28. september - Edward Howard, britisk kjemiker (født 1774)
- 15. desember - Charles Stanhope, britisk matematiker og ingeniør (født 1753)
-
William Bowman
(1816–1892) -
Werner von Siemens
(1816–1892)
Referanser
- ^ Philosophical Magazine 47: 385-6. 1816.
- ^ De l’Auscultation Médiate ou Traité du Diagnostic des Maladies des Poumons et du Coeur. Paris: Brosson & Chaudé. 1819.
- ^ «Parry, Caleb Hillier». Whonamedit?. Besøkt 27. februar 2011.
- ^ Peterson, Charles E. (22. mars 1986). «The Spider Bridge: a curious work at the Falls of Schuylkill, 1816». Canal History and Technology Proceedings. 5: 243–59.
- ^ Willems, J. de Vos (1830). «The Metronome». The Harmonicon. 8. Besøkt 18. mai 2011.
- ^ Muir, Diana. Reflections in Bullough's Pond: Economy and Ecosystem in New England. Lebanon, New Hampshire: University Press of New England. ISBN 978-0-87451-909-9.
- ^ (no) «William Bowman» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Werner von Siemens» i Store norske leksikon