Leonardo De Prunner
I dagens verden er Leonardo De Prunner en svært relevant problemstilling som påvirker samfunnet i ulike aspekter. I flere tiår har Leonardo De Prunner vært gjenstand for studier og interesse av eksperter, forskere og fagfolk på ulike områder. Dens innflytelse spenner fra økonomi til politikk, inkludert kultur og miljø. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de forskjellige aspektene knyttet til Leonardo De Prunner, analysere dens betydning, dens implikasjoner og mulige fremtidige scenarier som utviklingen kan innebære. Fra opprinnelsen til i dag har Leonardo De Prunner gitt opphav til uendelige debatter og refleksjoner som har bidratt til å berike kunnskap om dette fenomenet.
| Leonardo De Prunner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1760[1] Augsburg[1] | ||
| Død | 1831[1] Cagliari[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lepidopterist, mineralog | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Sardinia | ||
| Medlem av | Accademia delle Scienze di Torino (1798–)[1] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden | ||
Leonardo De Prunner (død 1831) var en italiensk offiser og entomolog.
Han sluttet seg til hæren som offiser på Sardinia. Han var svært interessert i entomologi og mineralogi og tilbrakte sin fritid med å samle naturhistoriske prøver. Prins Carlo Felice (1765–1831) av Savoie, hertug av Genève, senere kong av Sardinia, betrodde han å ordne hans samling med kuriositeter. Stimulert av De Prunner ble det et museum finansiert av fyrstelige ressurser, men også av hans personlige penger. Dette museet er nå kjent som Leonardo Prunner mineralogiske museum i Cagliari.
Bibliografi
- Catalogus larvarum Europae (1793)
- Lepidoptera Pedemontana illustrata (1798)
Referanser
Litteratur
- Cesare Conci et Roberto Poggi (1996), Ikonografi over italienske entomologer, med sentrale biografiske data. Memorie della Società entomologica Italiana, 75 : 159-382.