Vitenskapsåret 1900
I denne artikkelen vil vi utforske temaet Vitenskapsåret 1900 fra ulike perspektiver og med et bredt fokus. Vitenskapsåret 1900 er et tema som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn, og dets relevans går på tvers av ulike områder av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør Vitenskapsåret 1900, og analysere deres innvirkning i ulike kontekster og deres innflytelse på samfunnet generelt. Fra dens opprinnelse til den nåværende utviklingen, gjennom dens implikasjoner i den personlige, profesjonelle og sosiale sfæren, vil vi fordype oss i kompleksiteten til Vitenskapsåret 1900 og dens mange fasetter. Gjennom denne analysen søker vi å tilby en helhetlig og berikende visjon som inviterer til refleksjon og debatt om Vitenskapsåret 1900 og dens plass i vår samtids virkelighet.
| Vitenskapsåret 1900 |
| 1898 | 1899 | 1900 | 1901 | 1902 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Japan | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1900 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1900.
Hendelser
- 25. april - Guglielmo Marconi patenterer avstemt kretser.
- 7. desember - Max Planck tar de første stegene mot kvantemekanikken når han postulerer at elektromagnetisk stråling bare sendes ut i kvanter, som er nødvendig for å forklare svarte legemer på en tilfredsstillende måte.
- 23. desember - Reginald Fessenden, eksperimentere med en høyfrekvent gnistsender som lykkes med å overføre tale over en avstand på om lag 1,6 km (en mile), fra Cobb Island (Maryland), som synes å ha vært den første radiooverføring av lyd.
- Paul Villard oppdager gammastråling når han studerer urans radioaktivitet.
- Karl Landsteiner gjør de første oppdagelsene av blodtyper, som identifiseres i ABO-systemet.[1]
- Hugo de Vries publiserer resultatene av sine eksperimenter innen Mendels arvelover.[2]
- Johannes Rydberg forfiner formelen for hydrogens spektrallinjer.
- David Hilbert presenterer sin liste over 23 uløste problem.
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1900
- September – Galveston-orkanen 1900 forårsaker de største naturødeleggelser i USAs historie, særlig i Galveston i delstaten Texas i USA.
Oppdagelsesreiser
- Den amerikanske oppdagelsesreisende Robert Peary er den første som får sett Kaffeklubbøya, verdens nordligste landfaste punkt.
- Sigmund Freuds Die Traumdeutung (Drømmetydning) utgis.
- 2. juli – Den første flygningen med et luftskip gjøres med LZ1 designet av Ferdinand von Zeppelin.
- Kodak lanserer sitt første Brownie (kamera).
Prisvinnere
- Clarkemedaljen: John Murray
- Copleymedaljen: Marcellin Berthelot
- Darwinmedaljen: Ernst Haeckel
- Murchisonmedaljen: Adolf Erik Nordenskiöld
- Polhemsprisen: Martin Ekenberg og Johan August Brinell
- Wollastonmedaljen: Grove Karl Gilbert
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Desember | 22. | Arie Jan Haagen-Smit |  Nederland |
kjemiker | 76 | 1977 | [3] |
- 4. januar – James Bond, amerikansk ornitolog (død 1989)
- 9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innen datavitenskap (død 1973)
- 19. mars – Frédéric Joliot, fransk fysiker (død 1958)
- 25. april – Wolfgang Ernst Pauli, østerriksk fysiker (død 1958)
- 26. april – Charles Richter, amerikansk geofysiker og oppfinner (død 1985)
- 28. april – Jan Oort, nederlandsk astronom (død 1992)
- 25. august – Hans Adolf Krebs, tyskfødt britisk lege og biokjemiker (død 1981)
- 26. august – Hellmuth Walter, tysk ingeniør og oppfinner (død 1980)
- 5. november – Ethelwynn Trewavas, britisk biolog (iktyolog) (død 1993)
- 9. desember – Joseph Needham, britisk biokjemiker og forfatter som skrev om vitenskaps- og teknologihistorien til Kina (død 1995)
Dødsfall
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Juli | 18. | Johan Kjeldahl |  dansk |
kjemiker | 50 | 1849 | [4] |
- 13. januar - Peter Waage, norsk kjemiker (født 1833)
- 22. januar – David E. Hughes, oppfinner (født 1831)
- 6. mars – Gottlieb Daimler, tysk oppfinner (født 1834)
- 1. april – George Jackson Mivart, engelsk biolog (født 1827)
- 16. oktober - Henry Acland, engelsk lege (født 1815)
-
Johan Kjeldahl
(1849–1900)
Referanser
- ^ Landsteiner, K. (1900). «Zur Kenntnis der antifermentativen, lytischen und agglutinierenden Wirkungen des Blutserums und der Lymphe». Zentralblatt für Bakteriologie. 27: 357–62.
- ^ De Vries, H. (1900). «Sur la loi de disjonction des hybrides». Comptes rendus de l'Académie des sciences. Paris. 130: 845-847.
- ^ Arie Jan Haagen Smit (1900 - 1977) i dwc.knaw
- ^ (no) «Johan Kjeldahl» i Store norske leksikon