Arkeologiåret 1833
I dagens artikkel skal vi utforske Arkeologiåret 1833 og dens relevans i det moderne samfunnet. Fra dens innvirkning på folks daglige liv til dens innflytelse i det profesjonelle feltet, har Arkeologiåret 1833 blitt et tema av stor interesse de siste årene. Etter hvert som vi går gjennom denne artikkelen, skal vi se nærmere på hvordan Arkeologiåret 1833 har utviklet seg over tid og implikasjonene det har på forskjellige aspekter av livene våre. I tillegg vil vi også diskutere fremtidsutsiktene til Arkeologiåret 1833 og hvordan den kan fortsette å forme vår verden i årene som kommer. Gjør deg klar til å fordype deg i den fascinerende verdenen til Arkeologiåret 1833!
| Arkeologiåret 1833 |
| 1831 | 1832 | 1833 | 1834 | 1835 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | Teater | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige | USA |
| Ledere Statsledere |
Arkeologiåret 1833 er en oversikt over blant annet utgravninger, fødte og avdøde personer med tilknytning til arkeologi i 1833.
Publikasjoner
- Juan Galindo publiserer første omtalen av Maya-funnstedet i Yaxchilan
- Joseph Anselm Feuerbach publiserer Der vaticanische Apollo. Eine Reihe archäologisch-ästhetischer Betrachtungen
Funn
- Innskriften på Fåbergsteinen blir beskrevet for første gang.
- En støpekappe oppdages i Wales
- En dekorert harpun og gravering fra istiden blir funnet i Haute-Savoie
- Ram Khamhaeng-inskripsjon oppdages av prins Mongkut av Thailand
Andre hendelser
- Runesteinen Gjerde II blir hentet inn til Bergen Museum.
Fødsler
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Dødsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Januar | 5. | Elseus Sophus Bugge |  norsk |
språkforsker, folklorist og runeforsker | 74 | 1907 | [1] |
| September | 5. | Oluf Rygh | norsk |
arkeolog, stedsnavngransker og historiker som regnes å være grunnleggeren av norsk arkeologi |
65 | 1899 | [2][3] |
- 17. mars - Charles Edwin Wilbour, egyptolog og forfatter fra USA (død 1896)
- 6. april – Hendrik Kern, nederlandsk orientalist og språkviter (død 1917)
- 15. oktober – Johannes Dümichen, tysk egyptolog (død 1894)
- Francesco Martinetti, italiensk antikvar og numismatiker, gravør, reparatør og kunsthandler som var involvert i høyt profilerte saker med internasjonal forfalskning av arkeologiske funn (død 1895)
Dødsfall
- 13. januar – Esprit-Marie Cousinéry, fransk numismatiker (født 1747)[4]
Bildegalleri
-
Oluf Rygh
(1833–1899) -
Sophus Bugge
(1833–1907)
Referanser
- ^ (no) «Sophus Bugge» i Store norske leksikon
- ^ (no) «Oluf Rygh» i Store norske leksikon
- ^ «(no) Oluf Rygh» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Cousinéry, Esprit Marie i Nordisk familjebok (1. utgave, 1880)