I denne artikkelen ønsker vi å fokusere på Heinrich Wilhelm Olbers, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Ettersom verden skrider frem, har Heinrich Wilhelm Olbers blitt et interessepunkt for både forskere, fagfolk og entusiaster. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å utforske ulike fasetter av Heinrich Wilhelm Olbers og dens innvirkning på samfunn, økonomi, kultur og mer. Ulike perspektiver og meninger vil bli adressert for å gi en fullstendig oversikt over Heinrich Wilhelm Olbers og fordype seg i dens relevans i dag. Med et kritisk og analytisk blikk håper vi å gi våre lesere en mer fullstendig forståelse av Heinrich Wilhelm Olbers og dens betydning i den moderne verden.
Heinrich Wilhelm Olbers | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 11. okt. 1758[1][2][3][4]![]() Hemelingen (Det tysk-romerske rike, kildekvalitet: nær)[5][6] | ||
Død | 2. mars 1840[1][2][3][4]![]() Bremen[6][7] | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, astronom, lege (1781–1823), politiker ![]() | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Athenaeum Georg-August-Universität Göttingen (1777–) (studieretning: medisin) | ||
Far | Johann Georg Olbers | ||
Søsken | Theodor Olbers | ||
Barn | Dorothea Focke Georg Heinrich Olbers | ||
Nasjonalitet | Bremen | ||
Gravlagt | Bremen | ||
Medlem av | 11 oppføringer
Akademie gemeinnütziger Wissenschaften
Royal Society (1804–) Kungliga Vetenskapsakademien (1827–) Bayerische Akademie der Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences (1822–)[8] Det franske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina (1797–) Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1804)[9] Den røde ørns orden Lalande-prisen (1803) Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow | ||
Fagfelt | Medisin Astronomi | ||
Kjent for | Olbers paradoks Pallas | ||
Heinrich Wilhelm Matthäus Olbers (født 11. oktober 1758 i Arbergen ved Bremen, død 2. mars 1840 i Bremen) var en tysk astronom og lege. Han har fått Olbers paradoks oppkalt etter seg, samt asteroiden 1002 Olbersia og kometen 13P/Olbers.
Olbers ble født i Arbergen ved Bremen i Tyskland, og studerte til å bli lege i Göttingen. Mens han var der studerte han også matematikk med Abraham Gotthelf Kästner. I 1779 pleiet han en medstudent og fikk da i ledige stunder tid til å utvikle en ny modell for å kalkulere kometers omløpsbaner. Metoden åpnet opp for en ny epoke innen behandlingen av dette feltet. Dette var den første tilfredsstillende metoden for kalkulering av kometbaner.
Etter at han fullførte studiet i 1780, begynte han en løpebane innen medisin i Bremen. Om natten brukte han tid på astronomiske observasjoner, og han gjorde toppetasjen i huset sitt om til et observatorium. Han finpusset også sin gamle bragd, den første gode metoden for å beregne banen til en kometer. Hans verk Abhandlung über die leichteste und bequemste Methode die Bahn eines Cometen aus einigen Beobachtungen zu berechnen, som utkom i 1797, handler om dette.
28. mars 1802 oppdaget og navnga Olbers asteroiden Pallas. Fem år senere, 29. mars 1807 oppdaget han en annen asteroide, og ga Carl Friedrich Gauss æren av å navngi denne – Vesta. Siden ordet «asteroide» ikke ennå ble brukt, kalte samtidens litteratur dem for planeter. Olbers la fram en hypotese om at asteroidebeltet, der disse himmellegemene lå, var restene etter en planet som hadde blitt ødelagt, men denne hypotesen er i dag forkastet av mesteparten av det vitenskapelige miljøet.
6. mars 1815 oppdaget Olbers så en periodisk komet som har fått navn etter ham. Det formelle navnet til denne er 13P/Olbers.
Han har fått gi navn til paradokset om at det blir mørkt om natten - Olbers' paradoks.