Stortingsvalget 1969

Stortingsvalget 1969 er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Gjennom historien har det skapt stor interesse og intriger, og utløst debatter, undersøkelser og lidenskapelige diskusjoner. Fra sin opprinnelse til i dag har Stortingsvalget 1969 spilt en avgjørende rolle i samfunnet, og påvirket individer, samfunn og kulturer i alle hjørner av planeten. Når vi fortsetter å utforske og oppdage mer om Stortingsvalget 1969, dens implikasjoner og dens innvirkning på den moderne verden, er det viktig å forstå dens betydning og implikasjoner på hverdagen. I denne artikkelen vil vi ta en grundig titt på Stortingsvalget 1969, utforske dens historie, nåværende relevans og mulig fremtid, for å gi et helhetlig syn på dette fenomenet.

Stortingsvalget 1969
7.–8. september 1969
150 mandater på valg, 76 trengs for flertall
Valgdeltakelse 83,84 % av 2,58 millioner stemmeberettigede
  Trygve Bratteli John Lyng Helge Seip
Forgrunnsfigur Trygve Bratteli John Lyng Helge Seip
Parti Ap H V
Stemmer
46,5 %
18,8 %
9,4 %
Mandater
 74
6 
 29
2 
 13
5 
  Lars Korvald Per Borten Finn Gustavsen
Forgrunnsfigur Lars Korvald Per Borten Finn Gustavsen
Parti KrF Sp SF
Stemmer
7,8 %
9 %
3,4 %
Mandater
 14
1 
 20
2 
 0
2 
Sittende regjering Borten
Ny regjering Borten

‹ 1965 Norges flagg 1973 ›
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1969
  Høyre
Gunnar Garbo (V) holder en valgkamptale i Bergen.

Stortingsvalget 1969 var et norsk parlamentsvalg som ble avholdt søndag 7. og mandag 8. september 1969. Oppslutningen var på 83,8 prosent. Det ble valgt 150 stortingsrepresentanter.

Valget var særdeles jevnt mellom venstresiden og høyresiden. Det var en teoretisk mulighet for at hver side skulle få 75 representanter hver. Da ville det ha blitt problematisk å avgjøre hvem som skulle danne regjering. Før stortingsvalget 1973 ble det lagt til fem ekstra mandater, for å unngå en slik situasjon i fremtiden. Arbeiderpartiet gikk fram i forhold til stortingsvalget 1965 og fikk nesten alene halvparten av alle mandatene i Stortinget. Venstresiden fikk ikke flertall i Stortinget, i og med at Sosialistisk Folkeparti gikk tilbake og ikke fikk representanter denne gangen.

Per Bortens regjering fortsatte etter valget.

Politikk

Valgprogram

Resultat

Parti Stemmer Mandater
Antall Andel (%) Endring fra 1965 (%) Antall Endring fra 1965
Arbeiderpartiet 1004 348 46,4 +3,4 74 +6
Høyre 406 209 18,8 –2,3 29 –2
Venstre 202 553 9,4 –0,9 13 –5
Senterpartiet 194 128 9,0 –0,9 20 +2
Kristelig Folkeparti 169 303 7,8 –0,3 14 +1
Sosialistisk Folkeparti 73 284 3,4 –2,5 0 –2
Norges Kommunistiske Parti 21 517 1,0 –0,4 0 0
Fellesliste SF og NKP 3 203 0,2 +0,2 0 0
Norges Demokratiske Parti 561 0,03 +0,07 0 0
Sámeálbmot Listu 527 0,02 +0,02 0 0
Borgerlige felleslister 83073 3,8 +2,1 0
Totalt 2 158 712 100   150 0

² Mandater fra borgerlige felleslister fordelt på enkeltpartiene.

De borgerlige felleslistene var:

Valgkretsene

Mandatfordeling og endringer fra 1965

Valgkrets Ap Sp H V KrF SF Total
Østfold fylke 5 1 1 1 1 1 8
Akershus fylke 3 1 2 1 7
Oslo 6 5 1 1 1 1 13
Hedmark fylke 5 2 1 8
Oppland fylke 5 1 2 1 7
Buskerud fylke 4 1 2 7
Vestfold fylke 4 1 1 2 1 7
Telemark fylke 3 1 1 1 6
Aust-Agder fylke 2 1 1 4
Vest-Agder fylke 2 1 1 1 5
Rogaland fylke 4 1 1 2 1 1 2 10
Hordaland fylke 4 1 1 2 1 1 2 10
Bergen 2 1 1 1 5
Sogn og Fjordane fylke 2 1 1 1 1 1 5
Møre og Romsdal fylke 3 2 1 2 2 10
Sør-Trøndelag fylke 5 2 1 2 1 1 10
Nord-Trøndelag fylke 3 2 1 6
Nordland fylke 6 2 1 2 1 1 1 12
Troms fylke 3 1 1 1 6
Finnmark fylke 3 1 4
Total 74 6 20 2 29 2 135 14 1 2 150

Se også

Kilder

Autoritetsdata