Kommunestyrevalget 1931

I dagens verden er Kommunestyrevalget 1931 et tema som skaper interesse og debatt i ulike sosiale miljøer. Siden fremveksten har Kommunestyrevalget 1931 fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, opinionsledere og samfunnet generelt. Dette fenomenet har vekket et bredt spekter av meninger, kritikk og analyser, som viser dets relevans og innvirkning på menneskers daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver knyttet til Kommunestyrevalget 1931, og analysere dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet og dets implikasjoner for fremtiden.

Kommunestyrevalget 1931
       
Parti Ap H V
Stemmer
34,4 %
13,3 %
10,3 %
       
Parti Bondepartiet NKP Frisinnede folkeparti
Stemmer
8,7 %
2,4 %
2 %
       
Parti Radikale Folkeparti Avholdspartiet Riksmålspartiet
Stemmer
1,1 %
1,1 %
0 %
‹ 1928 Norges flagg 1934 ›

Kommunestyrevalget 1931 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som fant sted i 1931. Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 682 norske herredskommuner med 942 valgsogn, 38 større byer og 28 mindre byer. I landdistriktene ble det valgt 12 672 representanter og 16 212 varamenn, mens det i byene ble valgt 2 260 representanter og 2 583 varamenn. Av representantene var henholdsvis 50 og 129 kvinner.[1] Valgdagen var i oktober for landdistriktene og desember for byene[2]

1 483 790 personer var stemmeberettigede ved valget, mens 1 942 personer hadde fått stemmeretten sin suspendert. Stemmerettsalderen var 23 år.[1]

977 348 personer avga stemme i valget, tilsvarende 66,0% valgoppslutning. De fleste kommunestyrevalgene ble gjennomført som forholdstallsvalg. Der det var bare ett eller ingen godkjente forslag til valgliste, var det anledning til å avholde flertallsvalg. Flertallsvalg ble benyttet i 166 av valgsognene, og omfattet 8,6% av de stemmeberettigede. Fire av byene avholdt flertallsvalg: Son, Hølen, Åsgårdstrand og Sogndal ladested.

Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 33,5 % av stemmene i bygdene og 40,2 % i byene. Dette ga partiet 29,3 % av representantene, en økning fra 29,2 % av representantene ved kommunestyrevalget 1928.[1]

Resultat av forholdstallsvalgene

Herredskommuner
Parti Stemmer Representanter
# % # % Endring
fra 1928
Det norske Arbeiderparti 196 620 33,5 3 063 28,0 246
Bondepartiet 85 050 14,5 1 804 16,5 244
Borgerpartiet, de borgerlige partiers felleslister og samlingspartiet 83 773 14,3 1 757 16,0 243
Upolitiske og lokale lister 74 753 12,7 1 953 17,8 121
Venstre 58 259 9,9 1 177 10,7 169
Høyre 33 030 5,6 249 2,3 206
Småbrukernes, arbeidernes og fiskernes fellesliste 11 638 2,0 286 2,6 403
Norges Kommunistiske Parti 10 958 1,9 129 1,2 32
Det radikale folkeparti 10 825 1,9 186 1,7 17
Høires og frisinnede folkepartis felleslister 9 434 1,6 128 1,2 106
Venstre sammen med småbrukere, bondepartiet, arbeiderne, avholdspartiet eller det radikale folkeparti 6 835 1,2 171 1,6 63
Frisinnede folkeparti 2 534 0,4 7 0,1 2
«Ville» (dvs. stemmer på personer som ikke var oppført på noen av valglistene) 1 764 0,3 20 0,2 6
Avholdspartiet 828 0,1 17 0,2 16
Riksmålspartiet 338 0,1 9 0,1
Totalt 586 639 100 10 956 100 590
Bykommuner
Parti Stemmer Representanter
# % # % Endring
fra 1928
Det norske Arbeiderparti 139 230 40,2 792 36,2 53
Høyre 96 849 28,0 299 13,7 164
Venstre 42 725 12,3 387 17,7 81
Frisinnede folkeparti 16 828 4,9 81 3,7 26
Borgerpartiet, de borgerlige partiers fellelsiter 13 562 3,9 237 10,8 10
Høyre og Frisinnede folkeparti 13 154 3,8 190 8,7 127
Norges Kommunistiske Parti 12 450 3,6 59 2,7 11
Avholdspartiet og Kristelig interesserte 9 819 2,8 95 4,3 20
Upolitiske og lokale lister 1 900 0,6 48 2,2 32
«Ville» 25 0,01 0
Det radikale folkeparti 10
Totalt 346 542 100 2 188 100 8

Referanser

  1. ^ a b c «Norges offisielle statistikk VIII. 186: Kommunevalgene 1931». Det statistiske centralbyrå.
  2. ^ «NOU 2001:3 Velgere, valgordning, valgte». Kommunal- og regionaldepartementet. 30. januar 2001. s. 33.