Stortingsvalget 1853

I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Stortingsvalget 1853. Stortingsvalget 1853 er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, og har skapt enestående interesse i ulike samfunn og sektorer. Gjennom årene har Stortingsvalget 1853 hatt en betydelig innvirkning på samfunnet, og påvirket måten folk samhandler, kommuniserer og ser på verden rundt dem. Siden fremveksten har Stortingsvalget 1853 vært gjenstand for debatt, studier og beundring, noe som gjør det til et fascinerende og stadig utviklende tema. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Stortingsvalget 1853, og utforske dens opprinnelse, virkning og relevans i dag.

Stortingsvalget 1853
mai 1853 - 14. november 1853
107 mandater på valg, 54 trengs for flertall
Valgdeltakelse 45,45 % av 73 422 stemmeberettigede
     
Parti Embetsmenn Ikke-embetsmenn
Mandater
 41
 66
‹ 1850 Norges flagg 1856 ›

Stortingsvalget 1853 ble avholdt i 1853 i Norge som indirekte valg til det 14. ordentlige storting. Det 14. ordentlige storting var samlet 1. februar 1854 til 13. september 1854.

Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.

Valgordning

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.

Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 67 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.

Kjøpstedene var oppdelt i 24 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Molde, Grimstad, Hamar, Drøbak, Hammerfest, Levanger, og Holmestrand) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.

Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.

Lillehammer og Hamar var en ny valgkrets. Det var også Sarpsborg. Holmestrand valgte sammen med Tønsberg for første gang.

Den totale folkemengden var anslått til 1 457 650, 73 422 hadde stemmerett. Av disse stemte 33 370. 341 valgting i landdistriktene utpekte totalt 839 valgmenn. 32 valgting i byene utpekte totalt 176 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 26. mai 1853 til 14. november 1853.

Resultater

Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]

Kjøpstedene

Valgmandsting Antall
valgmenn 		Valgmannsstemmer
per representant
Aalesund og Molde 5
 3
Arendal og Grimstad 6 1
 5
Bergen 22 1
 16
 15
 15
 13
Brevik 3 1
 2
Kristiania og Hønefos 23 3
 22
 22
 20
 11
Kristiansand 11
 9
 8
 5
Kristiansund 4
 3
 *
Drammen 12 1
 11
 9
 6
Flekkefjord 3
 2
Fredrikhald 7
 6
 6
Fredrikstad 3 1
 3
Kongsberg 5
 3
Kragerø 3
 2
Larvik og Sandefjord 6
 5
Lillehammer og Hamar 4 1
 3
Moss og Drøbak 6
 5
Porsgrund 3
 3
Sarpsborg 3 3
 2
Skien 4
 3
Stavanger 12 1
 11
 8
 6
Tromsø og Hammerfest 5 1
 4
Trondhjem og Levanger 17
 8
 8
 6
 6
Tønsberg og Holmestrand 6 2
 4
Østerrisør 4 1
 3
Sum byene 176 2 40 1
  gjenvalgt stortingsrepresentant
  ny stortingsrepresentant

Amtene

Valgmandsting Antall
valgmenn 		Valgmannsstemmer
per representant
Akershus amt 46
 43
 40
 39
 25
Nordre Bergenhus amt 60 2
 58
 43
 39
 29
Søndre Bergenhus amt 76 1
 70
 39
 27
 25
Bratsberg amt 42
 41
 37
 25
 16
Buskeruds amt 39
 36
 33
 16
 14
Kristians amt 56 2
 55
 47
 37
 33
Finmarkens amt 39 4
 37
 33
 23
 14
Hedemarkens amt 58 1
 57
 56
 53
 39
Jarlsberg og Larviks amt 39 3
 37
 31
 24
 19
Lister og Mandals amt 50 2
 47
 39
 38
 19
Nedenes og Robygdelagets amt 30 1
 15
 14
 13
Nordlands amt 48
 47
 36
 30
 29
Romsdals amt 70 1
 52
 43
 38
 37
Smaalenenes amt 46
 41
 32
 29
 16
Stavanger amt 54
 53
 49
 46
 20
Nordre Trondhjems amt 37 2
 35
 29
 18
 15
Søndre Trondhjems amt 49 2
 42
 39
 29
 21
Sum amtene 839 5 67
  gjenvalgt stortingsrepresentant
  ny stortingsrepresentant

Se også

Referanser

  1. ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68. 
  2. ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1. 
  3. ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173. 
  4. ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 259.