Kommunestyrevalget 1971
I dag er Kommunestyrevalget 1971 et tema som har fått stor aktualitet på ulike områder. Fra den politiske til den teknologiske sfæren har Kommunestyrevalget 1971 fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker over hele verden. Dens betydning ligger i dens innflytelse på samfunnet og måten den påvirker våre daglige liv. Gjennom historien har Kommunestyrevalget 1971 utviklet seg og skapt heftige debatter som har satt standarder og betydelige endringer i ulike sektorer. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Kommunestyrevalget 1971 og analysere virkningen i dag.
| 19. − 20. september 1971 | |||
|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 72,97 % av 2,62 millioner stemmeberettigede | ||
| Parti | Ap | H | Sp |
| Stemmer | 41,7 %
|
17,9 %
|
11,5 %
|
| Parti | KrF | V | SF |
| Stemmer | 8,7 %
|
8,5 %
|
4 %
|
| Parti | NKP | ||
| Stemmer | 0,7 %
|
||
Kommunestyrevalget 1971 var et riksdekkende lokalvalg i Norge som fant sted 24. og 25. september 1971. Om lag halvparten av kommunene hadde åpent valglokale begge dager. Det ble holdt omvalg i to kommuner: Hobøl og Fræna.
Ved valget ble det valgt representanter og varamenn til 397 norske herredskommuner og 47 bykommuner. I landdistriktene ble det valgt 10 765 representanter og 14 524 vararepresentanter, mens det i byene ble valgt 2 627 representanter og 3 156 vararepresentanter. Av representantene var henholdsvis 1432 og 554 kvinner, en vesentlig økning fra forrige kommunestyrevalg.[1]
Stemmerettsalderen var 20 år.[1] 2 623 685 personer hadde stemmerett ved valget. 1 914 395 personer avga stemme tilsvarende 73,0 % valgoppslutning, en nedgang fra forrige kommunestyrevalg. De fleste kommunestyrevalgene ble gjennomført som forholdstallsvalg. Der det var bare ett eller ingen godkjente forslag til valgliste, var det anledning til å avholde flertallsvalg. Flertallsvalg ble benyttet i de fire kommunene Utsira, Modalen, Fræna og Træna.
Arbeiderpartiet ble største parti ved valget, og fikk 41,4 % av stemmene i bygdene og 42,0 % i byene. Dette ga partiet totalt 5 648 representanter, en reduksjon fra 5 873 representanter ved forrige valg. Andelen representanter gikk også ned.[1]
Resultat av forholdstallsvalgene
| Parti | Stemmer | Representanter | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| # | % | # | % | Endring fra 1967 | ||
| Arbeiderpartiet | 426 280 | 42,0 | 4 472 | 41,5 |  165
| |
| Senterpartiet | 172 339 | 16,7 | 1 969 | 18,3 |  275
| |
| Høyre | 125 513 | 12,2 | 939 | 8,7 | 122
| |
| Kristelig Folkeparti | 90 874 | 8,8 | 945 | 8,8 | 99
| |
| Venstre | 80 906 | 7,9 | 811 | 7,5 | 239
| |
| Upolitiske og lokale lister | 75 635 | 7,4 | 1 118 | 10,4 | 166
| |
| Sosialistisk Folkeparti | 24 653 | 2,4 | 177 | 1,6 | 118
| |
| Venstresosialistiske felleslister | 16 147 | 1,6 | 113 | 1,0 | 66
| |
| Borgerlige felleslister | 11 282 | 1,1 | 191 | 1,8 | 56
| |
| Norges Kommunistiske Parti | 5 497 | 0,5 | 30 | 0,3 | 30
| |
| Totalt | 1 029 132 | 100 | 10 765 | 100 | 124
| |
| Parti | Stemmer | Representanter | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| # | % | # | % | Endring fra 1967 | ||
| Arbeiderpartiet | 368 504 | 42,0 | 1 176 | 44,8 | 60
| |
| Høyre | 216 383 | 24,7 | 518 | 19,7 | 39
| |
| Venstre | 80 551 | 9,2 | 279 | 10,6 | 44
| |
| Kristelig Folkeparti | 75 825 | 8,6 | 246 | 9,4 | 61
| |
| Sosialistisk Folkeparti | 52 186 | 5,9 | 108 | 4,1 | 30
| |
| Senterpartiet | 47 201 | 5,4 | 175 | 6,7 | 52
| |
| Venstresosialistiske felleslister | 17 999 | 2,0 | 67 | 2,6 | 67
| |
| Upolitiske og lokale lister | 11 139 | 1,3 | 45 | 1,7 | 36
| |
| Norges Kommunistiske Parti | 7 513 | 0,9 | 13 | 0,5 | 11
| |
| Totalt | 877 301 | 100 | 2 627 | 100 | 32
| |
Resultat av ordførervalgene
| Fylke | Ap | H | Krf | Sp | V | BFl | Andre | Totalt |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold | 11 | 3 | 2 | 9 | 25 | |||
| Akershus | 15 | 5 | 2 | 22 | ||||
| Oslo | 1 | 1 | ||||||
| Hedmark | 18 | 4 | 22 | |||||
| Oppland | 18 | 1 | 4 | 1 | 1 | 25 | ||
| Buskerud | 14 | 4 | 1 | 1 | 20 | |||
| Vestfold | 8 | 6 | 1 | 3 | 3 | 21 | ||
| Telemark | 15 | 1 | 2 | 18 | ||||
| Aust-Agder | 6 | 3 | 5 | 4 | 1 | 19 | ||
| Vest-Agder | 2 | 1 | 1 | 5 | 4 | 2 | 15 | |
| Rogaland | 2 | 2 | 5 | 9 | 3 | 5 | 26 | |
| Hordaland | 5 | 2 | 6 | 7 | 5 | 1 | 7 | 33 |
| Sogn og Fjordane | 6 | 1 | 2 | 7 | 4 | 5 | 25 | |
| Møre og Romsdal | 5 | 3 | 6 | 12 | 7 | 2 | 35 | |
| Sør-Trøndelag | 12 | 2 | 7 | 1 | 2 | 1 | 25 | |
| Nord-Trøndelag | 9 | 9 | 3 | 1 | 2 | 24 | ||
| Nordland | 31 | 3 | 3 | 2 | 1 | 4 | 44 | |
| Troms | 15 | 1 | 1 | 1 | 1 | 5 | 24 | |
| Finnmark | 17 | 3 | 20 | |||||
| I alt | 210 | 30 | 27 | 91 | 39 | 10 | 37 | 444 |
Referanser
- ^ a b c «Norges offisielle statistikk A 457: Kommunevalgene 1971 Hefte I». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Statistikkbanken 04772: Ordførere, etter parti/valgliste ved kommunestyrevalget(F) 1945 - 2015». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 16. oktober 2018.
