Stortingsvalget 1847

I dagens verden er Stortingsvalget 1847 et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin relevans i fagfeltet eller sin innflytelse på populærkulturen, har Stortingsvalget 1847 posisjonert seg som et tema av allmenn interesse som genererer alle typer meninger og debatter. Fra sin opprinnelse til dens mulige konsekvenser har Stortingsvalget 1847 vekket interesse hos akademikere, aktivister, opinionsdannere og allmennheten, blitt et studieobjekt og utallige diskusjoner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Stortingsvalget 1847 og dens betydning i dagens verden.

Stortingsvalget 1847
mai 1847 - 30. september 1847
105 mandater på valg, 53 trengs for flertall
Valgdeltakelse 49,07 % av 71 853 stemmeberettigede
     
Parti Embetsmenn Ikke-embetsmenn
Mandater
 45
 60
‹ 1844 Norges flagg 1850 ›

Stortingsvalget 1847 ble avholdt i 1847 i Norge som indirekte valg til det 12. ordentlige storting. Det 12. ordentlige storting var samlet 1. februar 1848 til 26. august 1848.

Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.

Valgordning

I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.

Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 67 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.

Kjøpstedene var oppdelt i 21 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Sarpsborg, Drøbak, Lillehammer, Brevik, Sandefjord, Grimstad, Molde, og Levanger) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.

Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.


Brevik fikk status som kjøpstad 23. juni 1845, men hadde ikke egen representant. Moss og Drøbak økte med én representant. Det samme gjorde Stavanger. Finnmarkens amt økte fra tre til fire representanter.

Den totale folkemengden var anslått til 1 360 550, 71 853 hadde stemmerett. Av disse stemte 35 258. 329 valgting i landdistriktene utpekte totalt 828 valgmenn. 29 valgting i byene utpekte totalt 158 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 7. juni 1847 til 30. september 1847.

Politikk

Det 12. ordentlige storting fikk vedtatt «Lov om Almueskolevæsenet i Kiøbstæderne», med krav til lærernes kompetanse.

Resultater

Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]

Kjøpstedene

Valgmandsting Antall
valgmenn 		Valgmannsstemmer
per representant
Arendal og Grimstad 4
 3
Bergen 18 1
 18
 17
 17
 14
Kristiania og Lillehammer 24 1
 23
 23
 13
 21
Kristiansand 12
 11
 9
 5
Kristiansund og Molde 6
 4
Drammen 12 1
 11
 9
 9
Flekkefjord 3
 2
Fredrikhald 7
 6
 5
Fredrikstad og Sarpsborg 4
 3
Holmestrand 3
 2
Kongsberg 5 1
 3
Kragerø 3
 2
Larvik og Sandefjord 5
 4
Moss og Drøbak 7 2
 6
 6
Porsgrund og Brevik 5 2
 3
Skien 4
 3
Stavanger 11 3
 6
 4
 2
Tromsø 3
 3
Trondhjem og Levanger 15 1
 15
 8
 14
 7
Tønsberg 4 1
 1
 *
Østerrisør 3
 3
Sum byene 158 11 38 2

*De fire valgmennene i Tønsberg fikk én stemme hver. Johan Henrik Dietrichs ble valgt ved loddtrekning.

  gjenvalgt stortingsrepresentant
  ny stortingsrepresentant

Amtene

Valgmandsting Antall
valgmenn 		Valgmannsstemmer
per representant
Akershus amt 46 1
 37
 37
 35
 34
Nordre Bergenhus amt 58 2
 37
 30
 29
 26
Søndre Bergenhus amt 79 2
 68
 34
 34
 20
Bratsberg amt 40 2
 38
 28
 25
 13
Buskeruds amt 40 2
 20
 19
 19
 15
Kristians amt 53 3
 47
 45
 31
 30
Finmarkens amt 35 1
 32
 30
 15
 14
Hedemarkens amt 55 2
 48
 35
 34
 29
Jarlsberg og Larviks amt 36
 33
 23
 23
 16
Lister og Mandals amt 51 2
 48
 37
 32
 32
Nedenes og Robygdelagets amt 27
 16
 16
 14
Nordlands amt 48 2
 40
 35
 28
 26
Romsdals amt 69 1
 68
 61
 44
 36
Smaalenenes amt 46
 31
 34
 24
 22
Stavanger amt 54
 53
 50
 33
 19
Nordre Trondhjems amt 39 1
 37
 32
 22
 18
Søndre Trondhjems amt 51 1
 46
 44
 34
 26
Sum amtene 827 10 67 1
  gjenvalgt stortingsrepresentant
  ny stortingsrepresentant


Se også

Referanser

  1. ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68. 
  2. ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1. 
  3. ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173. 
  4. ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 228.