Niobeperlemorvinge

I denne artikkelen skal vi utforske Niobeperlemorvinge fra forskjellige vinkler og perspektiver. Niobeperlemorvinge er et tema som har vært gjenstand for debatt og refleksjon gjennom historien, skapt motstridende meninger og vekket interessen til både eksperter og fans. I denne forstand vil vi fordype oss i de ulike dimensjonene til Niobeperlemorvinge, analysere dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i det akademiske feltet, dens innflytelse på populærkulturen, blant andre aspekter. Gjennom denne utforskningen tar vi sikte på å tilby en omfattende visjon av Niobeperlemorvinge, fordype oss i dens betydning, dens implikasjoner og dens plass i moderne virkelighet.

Niobeperlemorvinge
Niobeperlemorvinge (Argynnis niobe)
Nomenklatur
Argynnis niobe
Linnaeus, 1758
Populærnavn
niobeperlemorvinge[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
OverfamilieDagsommerfugler
FamilieNymfevinger
UnderfamilieHeliconiinae
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

CR — Kritisk truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i skogkanter
Utbredelse: det meste av Europa og Asia østover til Amur.
Sjelden ved Oslofjorden i Norge.

Niobeperlemorvinge (Argynnis niobe) er en sommerfugl som tilhører den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den er sjelden i Norge, men forekommer i Ytre Telemark og langs Oslofjorden, tidligere hadde den en videre utbredelse. Den er den minste av de store perlemorvingene (slekten Argynnis) i Nord-Europa, og kan kjennes igjen på størrelsen, den er ellers ganske lik aglajaperlemorvinge (Argynnis aglaja) og adippeperlemorvinge (Argynnis adippe).

Utseende

En middelstor (vingespenn 43 – 52 mm), kraftig sommerfugl med litt rundede vinger. Oversiden er oransje med svarte flekker og striper. Kroppen er temmelig kraftig, kledt med forholdsvis korte, gylne hår. Hodet er stort og bredt, med tilspissede, fremover- og oppoverrettede labialpalper. Antennene er omtrent så lange som halve forvingen, ytterst med en markert klubbe, gule i spissen. Forvingene er noe mer avrundede enn hos beslektede arter, trekantede, med et mønster typisk for perlemorvingene. Bakvingene er kledt med lange, gyllenbrune hår ved roten. Forvingenes underside ligner oversiden, men grunnfargen er blekere og de mørke flekkene litt mindre. Bakvingens underside er rødbrun, med store, firkantede flekker som vanligvis ikke er sølvfargede. Larven er som utvokst rødbrun med svart marmorering, kledt med lange, forgrenede torner.

  • Niobeperlemorvinge
    Niobeperlemorvinge
  • △ Niobeperlemorvinge
    △ Niobeperlemorvinge

Levevis

Nioberperlemorvingen er knyttet til åpne, varme, gjerne sandige marker. Larven lever på forskjellige slags fioler (Viola spp.). Denne arten overvintrer som egg. De voksne sommerfuglene flyr fra slutten av juni til august.

Utbredelse

Niobeperlemorvingen var tidligere forholdsvis vidt utbredt i Sør-Norge, over det meste av Østlandet vest til Aust-Agder, dessuten med isolerte bestander i varme fjordstrøk på Voss og i Lærdal. I dag finnes den bare i et begrenset område på begge sider av Oslofjorden og i ytre Telemark. Selv om det fortsatt finnes gode bestander noen steder, spesielt i Østfold, blir arten vurdert som kritisk truet (CR) på den norske rødlisten (2015).

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 28. februar 2022. Besøkt 28. februar 2022. 
  2. ^ Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av niobeperlemorvinge Fabriciana niobe for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 27. mars 2023. 

Litteratur

Eksterne lenker