Bergringvinge

Artikkelen du skal lese handler om Bergringvinge, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Bergringvinge er et tema som har skapt debatt, interesse og nysgjerrighet på ulike områder. Det har vært gjenstand for studier, kontroverser og spekulasjoner, og dets innvirkning har vært betydelig i dagens samfunn. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Bergringvinge, fra opprinnelsen til dens mulige konsekvenser. Vi vil analysere dens innflytelse på populærkultur, politikk, vitenskap og hverdagsliv. Vi vil også undersøke ulike perspektiver på Bergringvinge, for å gi en helhetlig og berikende visjon om dette svært relevante temaet. Gjennom dyp og detaljert analyse vil vi forsøke å belyse Bergringvinge og dens betydning i det aktuelle scenarioet.

Bergringvinge
hann
Nomenklatur
Lasiommata petropolitana
Fabricius, 1787
Populærnavn
bergringvinge
Hører til
Satyrini,
ringvinger,
sommerfugler
Økologi
Habitat: flyr rundt klipper og små bergvegger i skogen
Utbredelse: Europa og nord-Asia; i Norge nokså vanlig nord til Møre og Romsdal

Bergringvinge (Lasiommata petropolitana) er en sommerfugl som tilhører gruppen ringvinger (Satyrinae) i den artsrike familien flikvinger (Nymphalidae). Den ligner sterkt på klipperingvinge (Lasiommata maera), som den ofte finnes sammen med, men er noe mindre, flyr tidligere og kan kjennes på at den har flere mørke tverrstriper langs forvingens fremkant.

Utseende

En middelsstor (vingespenn 34 – 44 mm) sommerfugl, jamtover mindre enn klipperingvingen, men de to artene overlapper i størrelse. Oversidens grunnfarge er brun. Hunnen har et bakover avsmalnende, okergult felt når forvingens spiss, dette mangler hos hannen. I spissen av forvingen sitter det en stor, gulkantet øyeflekk. Det er ofte et par små øyeflekker ved siden av denne. Mellom vingeroten og den store øyeflekken er det flere, smale, ofte utydelige, mørkebrune tverrstriper, dette skiller den fra klipperingvingen. Bakvingen har 3-5 gulkantede øyeflekker langs kanten. Forvingens underside er brungul med grålig kant, bakvingens underside gråbrun.

Levevis

Bergringvingen flyr ved klipper og bergnabber, helst i skog, i mai – juni. Flygetiden overlapper med klipperingvingens, men når man ser de to artene sammen vil bergringvingene vanligvis være gamle og slitte, klipperingvingene nyklekte og friske i fargene.

Utbredelse

Bergringvingen finnes i Nord-Europa og i fjellområder lengre sør: Alpene, Pyreneene og fjellområdene på Balkan. Østover finnes den til Amur. I Norge er den relativt vanlig, men lokal, nord til Møre og Romsdal, men det foreligger enkeltfunn nord til Alta i Finnmark.

Litteratur

Eksterne lenker

Autoritetsdata