I denne artikkelen skal vi utforske emnet Miljøvern i detalj. Opp gjennom historien har Miljøvern spilt en avgjørende rolle i en rekke sammenhenger og situasjoner. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Miljøvern vært gjenstand for studier og debatt av eksperter på området. Gjennom denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Miljøvern, utforske dens forskjellige fasetter og oppdage dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Vi vil fordype oss i dens historiske betydning, dens samtidige implikasjoner og fremtidsperspektiver knyttet til Miljøvern.
Miljøvern er tiltak som har som mål å bevare natur og økosystemer og å begrense endringer på natur eller rense eller rydde opp skader i ettertid.
Miljøvern kan ha som mål å bevare natur og artsmangfold i tilstanden den var i førindustriell tid. Eller miljøvern kan ha menneskers behov i sentrum ved å vektlegge at utnyttelse av naturressurser ikke skal gå på bekostning av menneskers mulighet for utnyttelse i fremtiden.
Myndighetenes politikk og aktivisme som har miljøvern som mål omtales som miljøpolitikk. Organisasjoner som har miljøvern som hovedmål kalles gjerne miljøorganisasjoner.
Miljøvern har en bredere betydning enn naturvern, som forbindes med å begrense menneskelige inngrep naturområder. For eksempel ved å frede uberørt natur. Begrepet miljøvern ble et vanlig begrep i norsk fra slutten av 1960-tallet til begynnelsen av 1970-tallet.[1]
Blant saker som regnes som viktige i miljøvern er
Regjeringer rundt om i verden har opprettet egne miljøverndepartementer, slik at miljøvern skal få en viktigere plass når politikken utformes. Norge ble et politisk foregangsland i miljøvern, da Olav Gjærevoll ble utnevnt til verdens første miljøvernminister i 1972.
FNs miljøprogram (UNEP) startet opp i 1973.