I den følgende artikkelen skal vi fordype oss i temaet Flikvinger, et tema som har blitt aktuelt i nyere tid og snakkes om med økende hyppighet. Flikvinger er et emne som dekker et bredt spekter av aspekter, fra historien og utviklingen til dens innvirkning på dagens samfunn. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger til Flikvinger, analysere årsaker, virkninger og mulige løsninger. I tillegg vil vi undersøke rollen Flikvinger spiller på ulike felt, fra politikk til populærkultur, og dens innflytelse på våre daglige liv.
Flikvinger | |||
---|---|---|---|
![]() Admiral (nettsommerfugler)
| |||
Nomenklatur | |||
Nymphalidae Rafinesque, 1815 | |||
Populærnavn | |||
flikvinger, nymfevinger | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Sommerfugler | ||
Overfamilie | Dagsommerfugler | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 6 000 i verden 49 i Norge | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
Flikvinger er en familie av dagsommerfuglene. Et avledet fellestrekk for flikvingene er at hannenes forreste beinpar er omdannet til korte børster, slik at de tilsynelatende bare har fire bein. Ca. 6 000 arter beskrevet. Av dem er 49 – mer enn halvparten av Norges 87 kjente dagsommerfuglarter – dokumentert i Norge. Flere arter er blant våre vanligste sommerfugler, enkelte arter går helt opp i snaufjellet, og flere arter er funnet så langt nord som på Svalbard[1]. Til flikvingene hører også de fleste dagsommerfuglene vi ser tidlig om våren.
Gruppen ble tidligere delt opp i mange familier, men nyere forskningsresultater tyder på at de er relativt nært beslektet med hverandre.
Puppene henger fritt, bare festet med kroker i bakenden.
Flikvingene er middelsstore til store sommerfugler, mange av artene er gode flygere og noen har spektakulære vandringer, blant andre monarksommerfuglen (Danaus plexippus) og tistelsommerfuglen (Vanessa cardui).
Flikvingenes søstergruppe er glansvingene.
En rekke undergrupper under Nymphalidae har tidligere blitt regnet som egne familier. Dette gjelder underfamiliene Libytheinae, Danainae og Satyrinae. Andre grupper som tidligere ble regnet som familier finner man igjen lenger nede i systemet. Således regnes "familiene" Morphidae, Brassolidae og Amathusiidae i dag som undergrupper av ringvinger (Satyrinae), Acraeidae regnes som en undergruppe av perlemorvinger (Heliconiinae) og Ithomiidae regnes som en undergruppe av Danainae.