I denne artikkelen skal vi snakke om Global Biodiversity Information Facility, et tema som har fått stor aktualitet de siste årene. Global Biodiversity Information Facility er et tema som er i stadig utvikling og dekker ulike interesseområder, fra vitenskap og teknologi til politikk og samfunn. Gjennom årene har Global Biodiversity Information Facility fanget oppmerksomheten til eksperter, akademikere og allmennheten, og generert debatter, forskning og nye perspektiver. Slik sett er det viktig å analysere i dybden hvilken betydning og konsekvenser Global Biodiversity Information Facility har på våre daglige liv, samt dens innflytelse på dagens verden. På samme måte er det viktig å reflektere over fremtiden til Global Biodiversity Information Facility og hvordan den kan påvirke miljøet vårt i årene som kommer.
Global Biodiversity Information Facility (GBIF) er en internasjonal organisasjon som arbeider med å gjøre vitenskapelige data om biodiversitet tilgjengelige på internettet. Data leveres av mange institusjoner i hele verden og GBIF gjør dataene tilgjengelige og søkbare i en enkelt portal. Data som er tilgjengeliggjort i GBIF-portalen er primært data om planter, dyr, fungus og mikrober i verden samt vitenskapelige navn.[3]
Sammen med partnerne Species 2000 og Integrated Taxonomic Information System (ITIS) har GBIF i senere tid også engasjert seg i Catalogue of Life.[4]
GBIF Norge er den norske deltagernoden i Global Biodiversity Information Facility. Den norske organisasjonens hovedoppgave er å gjøre primærdata om biologisk mangfold fra norske samlinger og observasjonsdatabaser[5] fritt tilgjengelig for alle over internett og å koordinere GBIF-relaterte aktiviteter i Norge.[3]
Norge ble med i GBIF i 2004, og Naturhistorisk museum (Oslo) har vært vertskap for den norske deltagernoden siden den ble etablert i 2005. Artskartdatabasen ble satt igang i november 2007.[3]