Temaet for Masfjordtunnelen er et som har vekket interesse og debatt i lang tid. Gjennom årene har det blitt et objekt for studier, analyse og refleksjon for eksperter og elskere av emnet. Masfjordtunnelen har vært gjenstand for flere undersøkelser og relevansen i dagens samfunn er udiskutabel. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til Masfjordtunnelen, fordype oss i de mest relevante aspektene og tilby en fullstendig og oppdatert visjon av dette spennende emnet.
Masfjordtunnelen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Sted | Masfjorden kommune | ||
Strekning | ![]() | ||
Åpnet | 7. desember 1995[1] | ||
Lengde | 4110 | ||
Største stigning | 8 | ||
![]() Masfjordtunnelen 60°51′10″N 5°35′03″Ø | |||
Masfjordtunnelen er en tunnel på europavei 39 i Masfjorden kommune i Vestland. Tunnelen går mellom Storevatnet og Matre. Ved øvre åpning går E39 på Storavatn bru over utløpet av Storevatnet på 325 moh. Den er 4 110 meter lang, og ble åpnet 7. desember 1995.[2] Masfjordtunnelen avløste et smalt og svingete veiparti i Haugsdalen og langs Matrefjorden, og var en betydelig innkorting av veien. Tunnelen kostet den gangen 116 millioner kroner. Tunneltaket ble dekket av plater av PE-skum og tunnelen var en av de første som hadde brannsikring av dette skummet. Strekning fra øvre tunnelåpning til Nipetjørn (3,7 km) ble samtidig utbedret.[3]
Tunnelen stiger fra nær havnivå (nedre åpning 11 moh) til 321 moh. (330 moh ifølge Kartverket), og har en stigning på 8,18 %.[4][5] Den har et langt parti med tre kjørefelt, to kjørefelt i sørgående retning (oppover i tunnelen). Det er ikke tillatt for fotgjengere og syklister å ferdes i Masfjordtunnelen.
Tunnelen ble oppgradert i perioden 2017-2020 med blant annet ny LED-belysning, nye havarinisjer, nye tekniske bygg og nye nødstasjoner (SOS-telefon og brannslukkere). Det er også kameraovervåkning ved havarinisjene som gjør at Vegtrafikksentralen i Bergen får varsel og kan stenge tunnelen enkelt og raskt slik at en unngår mer trafikk i tunnelen.[6][7]