I dagens verden har Kvivstunnelen blitt et tema for konstant interesse og debatt. Enten det er dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, tiltrekker Kvivstunnelen oppmerksomheten til mennesker i alle aldre, kjønn og bakgrunner. Gjennom årene har Kvivstunnelen generert alle slags meninger, teorier og tolkninger, og blitt et sentralt element på en rekke områder. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Kvivstunnelen og dens betydning i moderne kontekst. Fra opprinnelsen til dens nåværende konsekvenser, vil vi ta en grundig titt på viktigheten av Kvivstunnelen i vår verden i dag.
Kvivstunnelen | |||
---|---|---|---|
![]() Sørsiden av Kvivstunnelen. | |||
Sted | Volda | ||
Strekning | Europavei 39 | ||
Åpnet | 22. september 2012 | ||
Lengde | 6563 m | ||
Kjørehøyde | 4,5 m | ||
Trafikk | 2 139 (2024)[1] | ||
![]() Kvivstunnelen 62°02′10″N 6°25′08″Ø | |||
Kvivstunnelen er en veitunnel i Volda kommune i Møre og Romsdal, den går under fjellet Kviven mellom Hornindalen og Kalvatn i Austefjorden. Den er 6 563 meter lang og er en del av europavei 39. Tunnelen ble åpnet i 2012, og utgjør en del av Kvivsvegen, som erstattet ferjesambandet Volda–Folkestad. Ferjesambandet går fortsatt og er en del av riksvei 651.