Vera Henriksen
I dag er Vera Henriksen et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I årevis har Vera Henriksen vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon av eksperter og forskere på ulike områder. Dens relevans har blitt reflektert i en rekke studier, konferanser og publikasjoner som søker å forstå dens innvirkning og omfang i ulike sammenhenger. Vera Henriksen er et tema som krysser grenser og når mennesker i ulike aldre, kjønn, kulturer og nasjonaliteter, og genererer en berikende dialog som lar oss forstå det fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Vera Henriksen-verdenen, utforske dens opprinnelse, utvikling og konsekvenser i dagens samfunn. Gjennom intervjuer, analyser og vitnesbyrd vil vi gi en stemme til de som har blitt påvirket av Vera Henriksen og fordype oss i dens globale implikasjoner.
| Vera Henriksen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Vera Margrethe Roscher Lund 22. mars 1927[1]  Oslo[2] | ||
| Død | 23. mai 2016[3] (89 år) Lom | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Yale University Columbia University | ||
| Far | Ragnvald Alfred Roscher Lund | ||
| Barn | Petter Henriksen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Bokhandlerprisen (1962) Mads Wiel Nygaards legat (1978) Sarpsborgprisen (1973) Ridder av St. Olavs Orden (1997) Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris[4] | ||
Vera Henriksen (1927–2016) var en norsk forfatter.[5][6]
I 1943 i Arendal ble hun rekruttert til etterretningsorganisasjonen XU sammen med blant andre sin senere ektemann Olaf Gotfred Henriksen (1924–2013).[7] Hun bodde i USA mellom 1946 og 1963. Der studerte hun arkitektur og kunsthistorie.
Hun debuterte i 1961 med boka Sølvhammeren, som er første del av Sigrid-trilogien. Bok nummer to, Jærtegn, kom i 1962, og den siste boka, Helgenkongen, kom året etter. Denne serien fikk stor suksess. Henriksen skrev mange bøker med handling fra middelalderen og andre historiske epoker.[8] Flere av bøkene hennes inneholder den problematiske overgangen fra norrøn mytologi til kristendommen. Henriksen skrev også sagaspill, blant annet Asbjørn Selsbane og Sverdet, og dessuten sakprosa, som Luftforsvarets historie.
Hennes far, Alfred Roscher Lund, var den første sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste.
Bibliografi
- Dronningsagaen (Roman, Aschehoug) 2011
- Sigvat (Lyrikk, Aschehoug) 2007
- Jarlefeiden (Roman) 2003
- Ildens sang (Roman) 2002
- Klangen av en lutt (roman) 2001
- Veodalen (Fakta) 2001
- Stavkjerringa (Roman) 1997
- Luftforsvarets historie: Bind 2: Fem år i utlegd (Sakprosa) 1996
- Luftforsvarets historie. Bind 1: Fra opptakt til nederlag (Sakprosa) 1994
- Selja og Stad (Sakprosa) 1992
- Skipet uten drage. Vest i havet (Ungdomsbok) 1992
- Skipet uten drage. Månesteinen (Ungdomsbok) 1991
- Skipet uten drage. Olav ulvunge (Ungdomsbok)1990
- Silhuetter mot hvitt lys (Roman) 1990
- Bodvars saga. Ravn og due (Roman) 1989
- Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland (Sakprosa) 1988
- Eventyrsagaen (Barnebok) 1988
- Rekviem for et lite dampskip (Roman) 1988
- Under seil mot det ukjente (Sakprosa) 1987
- Runekorset (Roman) 1986
- Hellig Olav (Sakprosa) 1985
- Verdenstreet. Mennesker og makt i Odins tid. (Sakprosa) 1984
- Bodvars saga. Spydet (Roman) 1984
- Bodvars saga. Odins ravner(Roman) 1983
- Skjebneveven (Sakprosa) 1982
- Med skip til lands og vanns (Sakprosa) 1981
- Sagaens kvinner (Sakprosa) 1981
- Kongespeil (Roman) 1980
- Dronningsagaen (Roman) 1979
- Riksseglet (Dramatikk) 1978
- Skjærsild (Roman) 1977
- Staupet (Roman) 1975
- Sverdet (Dramatikk) 1974
- Blåbreen (Roman) 1973
- Asbjørn Selsbane (Dramatikk) 1972
- Pilegrimsferd (Roman) 1971
- Trollsteinen (Roman) 1970
- Vargtid. Selshemnaren (Dramatikk) 1968
- Glassberget (Roman) 1966
- Helgenkongen (Roman) 1963
- Jærtegn (Roman) 1962
- Sølvhammeren (Roman) 1961
Priser
- 1962 Bokhandlerprisen, for Sølvhammeren
- 1973 Sarpsborgprisen
- 1978 Mads Wiel Nygaards legat
- 1988 Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for Eventyrsagaen[9]
- 1997 Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[10]
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1027945317, besøkt 12. august 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ historygreatest.com
- ^ www.riksmalsforbundet.no
- ^ «Vera Henriksen er død». Aftenposten. 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016.
- ^ «(no) Vera Henriksen» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Frøstrup, Johan Christian (1955-) (1998). Krigsår: Arendal under okkupasjonen 1940-1945. Arendal: Friluftsforl. ISBN 8291495068.
- ^ Der sagaen tier, forteller hun videre - Tone Bolstad Fløde i samtale med Vera Henriksen (2003)
- ^ «Tønsbergs Blad 1988.12.23». 1988. s. 8.
- ^ Tveterås, Egil (29. august 2018). «Vera Henriksen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2019. "Vera Henriksen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 og har mottatt flere litteratur- og kulturpriser."
Eksterne lenker