Sametinget

I denne artikkelen vil temaet Sametinget bli behandlet fra et tverrfaglig perspektiv, og utforske dets implikasjoner i ulike områder av dagliglivet. Påvirkningen som Sametinget har hatt på samfunnet vil bli analysert, samt mulige implikasjoner det kan ha i fremtiden. Gjennom en uttømmende gjennomgang av den spesialiserte litteraturen vil vi søke å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette emnet, for å oppmuntre til refleksjon og debatt rundt det. Ulike tilnærminger og ekspertuttalelser vil bli presentert, samt konkrete eksempler som illustrerer relevansen og omfanget av Sametinget i dag. Denne artikkelen tar sikte på å gi en fullstendig og berikende oversikt over Sametinget, og gir leserne de nødvendige verktøyene for å forstå den fullt ut.

Se også se Sametinget i Sverige og Sametinget i Finland.
Sametinget
nordsamiskSámediggi
lulesamiskSámedigge
sørsamiskSaemiedigkie
skoltesamiskSääʹmteʹǧǧ
Sametingsbygningen i Karasjok
Grunnlagt1989
SystemParlamentarisme
Kammer1
PlenumslederTom Sottinen (Ap) 2018
SametingspresidentSilje Karine Muotka (NSR) 2017
Seter39
PartierNorske Samers Riksforbund (17), Nordkalottfolket (9), Arbeiderpartiet (7), Senterpartiet (3), Fremskrittspartiet (1), Samefolkets Parti (1), Flyttsamelista (1), Høyre (0), Árja (0), Kautokeino Fastboendes Liste (0)
MøtestedSametingsbygningen
Nettstedhttp://www.sametinget.no/
Sametinget på Commons
Spesialbiblioteket i Sametingsbygningen.

Sametinget (nordsamisk: Sámediggi, lulesamisk: Sámedigge, sørsamisk: Saemiedigkie, skoltesamisk: Sääʹmteʹǧǧ, pitesamisk: Sámedigge, umesamisk: Sámiediggie) er en nasjonal, representativ folkevalgt forsamling for samer i Norge. Sametinget styres til daglig av Sametingsrådet, som ledes av sametingspresidenten. Sametingets parlamentsbygning og hovedadministrasjon ligger i Karasjok.

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametingsrådet baserer sin virksomhet på tillit i plenum. Sametinget er et politisk redskap som skal styrke samenes politiske stilling og bidra til en rettferdig behandling av det samiske folket.

Valg

Tendens i antall i valgmanntall de første 20 år

Alle som er registrert i Sametingets valgmanntall er valgbare og kan avgi stemme i sametingsvalget. Sametingsvalget og det norske stortingsvalget skjer på samme dag, hvert fjerde år.

Sametinget valgmanntall 1989 – 2009

  • 1989: 5 505 innmeldte
  • 1997: 8 665 innmeldte
  • 2001: 9 921 innmeldte
  • 2005: 12 538 innmeldte
  • 2009: 13 890 innmeldte
  • 2013: 15 005 stemmeberettigete[1]
  • 2017: 16 958 stemmeberettigete
  • 2019: 18 103 stemmeberettigete
  • 2021: 17 975 stemmeberettigete

Ved sametingsvalgene fra 1989 til 2009 var det 13 valgkretser og 39 mandater. I valgperioden 2005-2009 var det i tillegg fire utjevningsmandater. Til sametingsvalget 2009 ble det innført en ny valgordning. Hovedendringene gikk ut på at antallet valgkretser ble redusert fra 13 til 7 og antall representanter ble redusert fra 43 til 39, uten utjevningsmandater. I tillegg blir mandatfordelingen i valgkretsene basert på antall innførte i valgmanntallet, det er kun forhåndsstemming i kommuner med mindre enn 30 innførte i manntallet, og velgerne fikk adgang til å endre rekkefølge på stemmeseddelen.

Samtidig skjedde det også en politisk omorganisering i 2010, da Sametingsrådet gikk ut av plenum. Sametingsrådet består av president og fire rådsmedlemmer, og deres vararepresentanter har rykket opp og fått fast plass i plenum.

Historikk

I 1978 vedtok Stortinget å demme opp Alta-Kautokeinovassdraget og bygge en kraftstasjon. Dette førte til omfattende protester, aksjoner og demonstrasjoner både fra samene og fra miljøpolitisk hold, den såkalte Alta-konflikten. Samenes kamp mot kraftstasjonen og for sine urfolksrettigheter fikk mye oppmerksomhet både i Norge og i utlandet. Myndighetene nedsatte Samerettsutvalget og Samekulturutvalget for å komme samenes krav i møte.

Allerede i 1984 kom Samerettsutvalget med sin første delinnstilling, «Om samenes rettstilling» (NOU 23:1984), og den la grunnlaget for Stortingets vedtak 12. juni 1987 om sameloven (lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold) og dermed opprettelsen av Sametinget. Denne loven sier at det skal være direkte valg til Sametinget, og at valgene skal avholdes samtidig med stortingsvalg.

Det første sametingsvalget ble avholdt høsten 1989 og det første offisielle Sameting ble åpnet 9. oktober 1989 i Karasjok av kong Olav V. Ole Henrik Magga fra Norske Samers Riksforbund ble den første presidenten og Mary Mikalsen Trollvik den første visepresident i Sametinget .

Inntil 1989 og etableringen av Sametinget ble en svært begrenset samisk selvbestemmelse forvaltet av Norsk Sameråd.

2. november 2000 ble Sametingets nye parlamentsbygg åpnet av Harald V. Bygget er tegnet av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, og har et areal på 5 300 m². Den sentrale møtehallen har form som en lávvu, og bygningen rommer også Samisk spesialbibliotek. Bygget ble i 2001 tildelt Statens byggeskikkpris, og i 2002 Nordnorsk Arkitekturpris.[2]

Sametingets plenum og valkretser

Sametingets valgkretser:
  Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets
  Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets
  Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets
  Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets
  Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets
   Åarjel-Saepmie/Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie
  Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets

Det sitter 39 representanter i Sametinget fra sju valgkretser.

Sametinget regulerer sin virksomhet innenfor de rammer som er gitt i sameloven og Sametingets egen arbeidsorden. Sametinget i plenum er Sametingets øverste organ og myndighet. Plenum fastsetter arbeidsorden og utformer regler og retningslinjer for all virksomhet i regi av Sametinget. Plenumsmøter avholdes vanligvis fire ganger i året.

Møtelederskapet innkaller til og leder plenumsmøtene. Møtelederskapet består av plenumsleder, nestleder og tre medlemmer valgt ved forholdstallsvalg. Fra 2018 er Tom Sottinen fra Arbeiderpartiet valgt som plenumsleder[3].

Den politiske sammensetningen i plenum er som følger: Norske Samers Riksforbund og Samefolkets Partis fellesliste (NSR/NSR-SáB) har 18 representanter, Arbeiderpartiet (Ap) har 7, Nordkalottfolket (NKF) har 3, Senterpartiet (SP) har 2, 2 uavhengige representanter, Árja har 1, Fastboendes Liste (DL) har 1, Flyttsamelista (JSL) har 1, Fremskrittspartiet (FrP) har 1, Høyre (H) har 1, Samefolkets Parti (SáB) har 1 og Åarjel-Saemiej Gïelh (ÅaSG) har 1 representant.

Politisk sammensetning (2017-2021)

Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap) er de største partiene representert i Sametinget, med henholdsvis 18 og 7 av totalt 39 representanter. I perioden 2017 – 2021 består Sametingsrådet av president Aili Keskitalo (NSR), samt de fire rådsmedlemmene Henrik Olsen (NSR), Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR), Silje Muotka (NSR) og Hans Ole Eira (Senterpartiet).

Sametingspresidenter

Utdypende artikkel: Liste over sametingspresidenter

De tre første sametingspresidentene var fra Norske Samers Riksforbund. Fra venstre Sven-Roald Nystø, Aili Keskitalo og Ole Henrik Magga.

Fagkomiteer

Sametinget har fire fagkomiteer. Fagkomiteene er opprettet for å utnytte den samlede samepolitiske kunnskap som finnes blant Sametingets representanter, samtidig som man legger til rette for at representantene involveres mer i forberedelsene av saker til behandling i Sametingets plenum. Komiteene fremmer på bakgrunn av et forslag fra sametingsrådet, eventuelt møtelederskapet, innstilling til plenum i de sakene møtelederskapet oversender komiteene. Komitémøtene avholdes vanligvis fire ganger i året i forkant av plenumsmøtene.

Se også

Referanser

  1. ^ Sametingsvalet, 2013, Statistisk sentralbyrå.
  2. ^ Sametingsbygningen[død lenke]
  3. ^ «Ny plenumsleder på Sametinget valgt». www.ifinnmark.no (på norsk). 15. juni 2018. Besøkt 30. april 2019. 

Eksterne lenker