Denne artikkelen vil ta for seg temaet Knudsen (slekt fra Saltrød), som har vært gjenstand for stor interesse og debatt de siste tiårene. Knudsen (slekt fra Saltrød) har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av dens innvirkning på ulike aspekter av det moderne samfunnet. Gjennom denne artikkelen vil Knudsen (slekt fra Saltrød) bli analysert i dybden, og utforske dens opprinnelse, utvikling, implikasjoner og mulige fremtidige scenarier. Det vil bli undersøkt ulike perspektiver, teorier og studier som vil belyse dette fenomenet, slik at leseren får en helhetlig og kritisk forståelse av Knudsen (slekt fra Saltrød). Gjennom den detaljerte undersøkelsen av dette emnet søker vi å fremme refleksjon og dialog rundt Knudsen (slekt fra Saltrød), og bidra til å forstå og generere nye ideer og tilnærminger for å møte utfordringene det gir.
Skisse av Aslak Gundersen Mørfjærs bumerke i hans segl (Kilde: Kristen Weierholt)
Knudsen er en norsk slekt som stammer fra gården Saltrød ved Arendal. Slektsmedlemmer har siden 1800-tallet vært kjent som skipsredere, godseiere og politikere. Slektens mest kjente medlem er statsminister Gunnar Knudsen. Slektsmedlemmer har bl.a. eid Borgestad gård og Frednes.
Historie
Slekten eide i mange generasjoner gården Saltrød ved Arendal. Slektsnavnet ble tatt i bruk av Christen Knudsen (født 25. januar 1813 på Saltrød og død 7. april 1888 på Øvre Frednes). Han var skipsfører, gårdbruker og senere skipsreder og skipsbygger. Christen Knudsen kjøpte i 1854 den store eiendommen Frednes i Porsgrunn og flyttet dit i 1855 sammen med ektefelle og barn. Visstnok skal Christen Knudsens eldste kjente stamfar i mannslinjen, være lagrettemann og bonde Aslak Gundersen Mørfjær, som levde på siste halvdel av 1500-tallet i Moland.[1]
Saltrød gård
Den første av Christen Knudsens forfedre i mannslinjen som eide Saltrød, var Knud Knudsen (ca. 1662–1713), som i første ekteskap var gift med Ingrid Gunnarsdatter Saltrød (død 1697). Hennes far Gunnar Jensen og farfar Jens Gundersen, var medeier i Saltrød henholdsveis leilending på gården. Etter Knud Knudsen fulgte sønn etter far som eiere av Saltrød, med vekselvis navnene Christen Knudsen og Knud Christensen, opp til Christen Knudsen (død 1888).
I ekteskap med Guro Aadnesdatter (senere navn Gurine Aanonsen) (1808–1900) fra Lislevatn, Evje i Setesdal, fikk Christen Knudsen (død 1888) disse barna som overlevde ham
Jørgen Christian Knudsen (1843–1923), Porsgrunn, skipsreder,stortingsrepresentant (H), odelstingspresident i 1906 og gift med Marie (Mimmi) Henriette Resch (1846–1925). Deres slektsgren kan kalles Fredneslinjen, fordi etterkommere eide Frednes og Øvre Frednes.
Ellen Serine Knudsen (1846–1937), Porsgrunn, gift med skipsreder Johan Jeremiassen (1843–1889), grunnlegger av Porsgrunds Porselænsfabrik. Deres slektsgren kalles Reimlinjen, fordi sønnen Christian tok navnet Reim og det er brukt av hans etterkommere.
Jørgen og Gunnar har etterkommere med slektsnavn Knudsen og noen av disse har endret navnet til Resch-Knudsen eller Borgestad.
Andre kjente personer i slekten
Stålbarken Skomvær som var eid av Jørgen Chr. Knudsens Rederi Knudsen Borgestad-familiens gravlund, Borgestad kirke, med bl.a. Gunnar Knudsens grav
Fredneslinjen
Finn Christian Knudsen (1868–1955), Frednes, skipsreder, ordfører i Eidanger, stortingsrepresentant (H) og gift 1. med Marie D. Vauvert (død 1901) og 2. med Agnes Rasmussen
Hagbarth Resch-Knudsen (1877–1970), marinekaptein, direktør og gift 1. med Palmyre A. Ege og 2. med Christel Möhlau
Alfhild Knudsen (1883–1972), gift med godseier Inggard Sundt (1881–1940), Værne kloster
Gunda «Dunde» Resch Knudsen (1879–1977), var den første kvinne som fikk sertifikat i Oslo i 1917,[2] gift med mangeårig britisk diplomat i Oslo Christopher Lintrup Paus (1881–1963), bosatt i Skottland fra 1940 til 1966
Dagmar Resch Knudsen (1881–1974) gift med Robert Rafn (1878–1964), Moss, høyskoleingeniør og politiker (H)
Hanna Resch-Knudsen, gift med ingeniør Karl Konow von Krogh (1876–1917), Oslo
Solveig Resch Knudsen (1885–1965), gift med høyesterettsadvokat Johan J. L. Schaaning (1883–1928)
Sverre Resch-Knudsen (1889-1926), gift med Haldis Ruud
Finn Rafn (1915–2005), sivilingeniør, direktør Norsk Hydro, Porsgrunn, og gift med Marit Beer (1915–2014)
Vibeke Resch-Knudsen (1968-), advokat og fagbokforfatter, Oslo
Reimlinjen
Ingeborg Jeremiassen (1871-1940) gift med Andreas G. Wefring (1861-1942), administrerende direktør Porsgrunns Porselensfabrikk
Christian Jeremiassen Reim (1873–1958), Porsgrunn, verkseier og gift med Fredrikke («Dik») Engelhardt (1881–1963)
Gudrun Jeremiassen (1874-1919) gift med ingeniør og direktør Harald Boe (1871-1927)
Rolf Knudsen (1893–1982), "Knausen", Borgestad, ingeniør, direktør i AS Borgestad Fabrikker, gift 1. med Ruth Eleanor Fearnley og 2. med Ingeborg Stang Lund
Kristen Weierholt: Austre Moland – ei bygdebok, Tvedestrand 1959, side 345
Harald Berntsen:Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962, Moland kommune 1981, side 67, 70-71 og 185
Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, om Borgestadlinjen, sidene 135-137 (bilder) og 149-151 (personer)
Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 241
Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», medlemsbladet Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (bl.a. om slektsskap mellom Knudsen (Borgestadlinjen), Schiøtt og Cappelen, samt med bilder)
Referanser
^ Han er nevnt kort i Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 241, under 168 Allmuen i Holt, med navneformen «Aslach Myrefierdt» og som en av bonderepresentantene til kongehyllingen i 1591 på Akershus. Han er omtalt også i Kristen Weierholt: Austre Moland – ei bygdebok, Tvedestrand 1959, side 345 («lensmann Aslak Mørfjær» i 1591) og i Harald Berntsen:Trekk av Stokkens historie ca. 1600-1962, Moland kommune 1981, side 67 («Aslach Mørrefierdt»), 70-71 og 185
^«Første kvinne med sertifikat i Oslo», Bergens Tidende, 24. februar 1976 s. 9