Gunnar Knudsen

I Gunnar Knudsen-verdenen er det en uendelig mengde perspektiver, ideer og meninger som inviterer oss til å utforske og oppdage mer om dette fascinerende emnet. Det er et tema som har fanget oppmerksomheten til utallige mennesker gjennom historien, og som fortsatt er relevant i den moderne verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, er Gunnar Knudsen et tema som aldri slutter å fascinere oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter og tilnærminger til Gunnar Knudsen, fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, for å gi oss en dypere forståelse av dette spennende emnet.

For andre personer som heter Gunnar Knudsen, se Gunnar Knudsen (andre betydninger).
Gunnar Knudsen
FødtAanon Gunerius Knudsen
19. sep. 1848[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Arendal
Død1. des. 1928[2][4][5]Rediger på Wikidata (80 år)
Skien
BeskjeftigelseSkipsreder, ingeniør
EktefelleSofie Cappelen
FarChristen Knudsen
SøskenJørgen Christian Knudsen
Serine Jeremiassen
BarnMargit Schiøtt
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Norges 11. statsminister
1908–1910
RegjeringKnudsen I
ForgjengerJørgen Løvland
EtterfølgerWollert Konow (SB)
1913–1920
RegjeringKnudsen II
ForgjengerJens Bratlie
EtterfølgerOtto Bahr Halvorsen
Gunnar Knudsen på Commons

Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Arendal,[6] død 1. desember 1928 i Skien) var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger. Han er kanskje mest kjent som Norges statsminister i to perioder.

Tidlig liv og karriere

Han ble født på Saltrød gård, Østre Moland ved Arendal, tok artium i 1866 og ble cand. philos. etter anneneksamen i 1867. Han var i 1869 ferdig med ingeniørutdanning ved Chalmerska Institutet i Göteborg. Han bygget senere på utdannelsen i Kristiania og Sunderland.[7]

I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889, hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen overtok Knudsen i 1882 den store Borgestad gård ved Skien, som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en stiftelse.

I 1885 begynte Laugstol Bruks elektrisitetsverk i Skien å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften.

I en periode var Gunnar Knudsen medlem i Egelands Værks Interessentskab i Gjerstad kommune. Selskapet var eid av en gruppe finans- og industrifolk, og det ble bygd tresliperi. Blant annet "Stifos Træsliberi" som ligger på kommunegrensen mellom Gjerstad og Risør kommuner, der Knudsen hadde en sentral oppgave i utsmykningen av tresliperiet som ble bygget i 1893. [8]

Politisk karriere

Christian Michelsens regjering i 1905. Foran fra venstre: Wilhelm Olssøn (H), Sofus Arctander (V), Michelsen (Saml.), Jørgen Løvland (V), Gunnar Knudsen (V), Aasmund Halvorsen Vinje (MV). Bak fra venstre: Harald Bothner (V), Edvard Hagerup Bull (H), Kristofer Lehmkuhl (Saml.), Christopher Knudsen (H).
Foto: Frederik Hilfling-Rasmussen
Gunnar Knudsen (til venstre) og juristen Johan Castberg (Arbeiderdemokratene) på vei til Slottet i Oslo. Castberg var justisminister i Knudsens første regjering og handels- og sosialminister i hans andre.
Foto: Narve Skarpmoen ca. 1920–21

I 1891 ble Knudsen valgt inn på Stortinget for partiet Venstre, som han senere ble parlamentarisk leder for i 1908 og partileder for (1909–1927). Han ble utnevnt til statsråd i Johannes Steens andre regjering fra 24. desember 1901 med virke ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han fortsatte på denne posten da Otto Blehr året etter overtok som statsminister. I 1903 vendte han hjem og overtok ledelsen av Landbruksdepartementet og Finansdepartementet fram til regjeringen gikk av i oktober.

Knudsen var også finansminister i Michelsenregjeringen, men gikk ut av denne i oktober 1905 på grunn av uenigheter rundt kongevalget. Deretter var han formann i Norsk Landmandsforbund, (det senere Bondelaget 1905—1906). Han var statsminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908–1910) og Gunnar Knudsens andre regjering (1913–1920). Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten om Konsesjonslovene, og ved opprettelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Gunnar Knudsens andre regjering opprettet den 1. februar 1918 en sikkerhetskomité som skulle arbeide med en indre overvåking av arbeiderklassen, siden frykten for en revolusjon var sterk.[9]

Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs Orden, da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren.[10] Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen.[11]

Spiritisme?

Gunnar Knudsen var medlem av Norsk Selskap for Psykisk Forskning, stiftet i 1917.[12] Andre medlemmer var Aftenpostens redaktør Frøis Frøisland, psykiateren Johan Scharffenberg, historikeren Wilhelm Keilhau, Freia-direktør Johan Throne Holst og riksantikvar Harry Fett. Det er imidlertid ingen kilder som viser at Gunnar Knudsen skulle ha trodd på spiritisme, dvs. at mennesker kan komme i kontakt med de avdødes ånder gjennom såkalte «seanser».

Annet

Gunnar Knudsen bekostet den nåværende Borgestad kirke, som ligger noen hundre meter fra hans eiendom Borgestad gård. Kirken stod ferdig i 1907, og ble bygget for å oppfylle et ønske fra Knudsens datter Gudrun på dødsleiet. Gudrun var født i 1886 og døde i 1902, og er begravet ved Borgestad kirke.

Statsrådposter

  • Fra 24. desember 1901; ved statsrådsavdelingen i Stockholm[13]
  • Fra 30. mars 1903; sjef for Landbruksdepartementet
  • Fra 30. mars til 9. juni 1903; også sjef for Revisjonsdepartementet
  • Fra 9. juni 1903; også sjef for Finansdepartementet
  • Otto Blehrs første regjering meddelt avskjed 22. oktober 1903
  • Fra 13. mars 1905; sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
  • Fra 7. juni 1905; sjef for Finansdepartementet
  • Tok avskjed 31. oktober 1905 da han som republikaner var uenig i kongevalget
  • Fra 18. mars 1908; statsminister og sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
  • Regjeringen meddelt avskjed 1. februar 1910 med virkning fra påfølgende dag
  • Fra 31. januar 1913; statsminister og sjef for Landbruksdepartementet (til 12. desember 1919) og for Revisjonsdepartementet (departementet opphørte 1. juli 1918)
  • Fra 12. desember 1919; også sjef for Finansdepartementet
  • Regjeringen meddelt avskjed 19. juni 1920 med virkning fra 21. juni

Se også

Referanser

  1. ^ MAK, PLWABN-ID 9810634685305606
  2. ^ a b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 397
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 486
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id knudsen-gunnar
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Gunnerius Knudsen, Norsk biografisk leksikon ID Gunnar_Knudsen, besøkt 9. oktober 2017
  6. ^ Statsministeren fra Saltrød, Avtrykk.no, 19.09.2018
  7. ^ «Gunnar Knudsen: Statsminister 1908-1910 og 1913-1920.». regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 15. september 2017. 
  8. ^ Masdalen, Kjell-Olav (17.07.1997). «Stifoss, mitt kulturminne». Agderposten. 
  9. ^ Marie Westreng Pettersen: «Generalstaben og de revolusjonære. Revolusjonsfrykt i generalstaben under radikaliseringen av den norske arbeiderbevegelsen i perioden 1917-21» Universistetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Oslo 2010, s. 44
  10. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38.
  11. ^ Norges statskalender for aaret 1907, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania, 1906, sp. 977.
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mai 2015. Besøkt 14. mai 2015. 
  13. ^ Kilde for statsrådlista er Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.

Litteratur

  • Eikeland, Halvdan: Gunnar Knudsens syn på statens virksomhetsfelt i det økonomiske liv: en studie til belysning av Gunnar Knudsens ideer og praktiske politikk i perioden 1900-1914, Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1964.
  • Fuglum, Per: Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908-10 og 1913-20, Trondheim 1989.
  • Knudsen, Gunnar:Erindringer 1905-1925 /; bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm, Porsgrunn 1998.
  • Knudsen, Gunnar: Statsminister Gunnar Knudsens foredrag om koncessionslovene: i Kristiania handelsstands forening., Kristiania 1910.
  • Laugstol bruks elektrisitetsværk 1885-1910, 1910.
  • Nissen, Bernt A: Gunnar Knudsen, Oslo 1957.
  • Wessel, Ellen og Knudsen, Lulli: Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn, Oslo 1929. Opptrykk 1999, side 175-223.
  • Hans Cappelen: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

Eksterne lenker

Wikiquote: Gunnar Knudsen – sitater

Forgjenger  Stortingspresident
1919–1921 		Etterfølger
Forgjenger  Stortingspresident
1913–1915 		Etterfølger
Forgjenger  Stortingspresident
1906–1909 		Etterfølger