Gudrun Cappelen
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Gudrun Cappelen, og dekke alt fra dens historiske opprinnelse til dens relevans i dag. _Var1 representerer et emne som har fanget oppmerksomheten til en rekke forskere og eksperter på feltet, og vekket økende interesse for ulike kunnskapsområder. I løpet av de neste linjene vil vi undersøke de mange fasettene og dimensjonene til Gudrun Cappelen, og analysere dens innvirkning på samfunnet og dens innflytelse i ulike kontekster. Vi vil fordype oss i dens dype betydning, og diskutere dens implikasjoner og konsekvenser for det nåværende panoramaet. Gjennom denne detaljerte utforskningen tar vi sikte på å kaste lys over Gudrun Cappelen og fordype oss i essensen, og tilby leseren et berikende og opplysende perspektiv på dette spennende emnet.
| Gudrun Cappelen | |||
|---|---|---|---|
| Født | Gudrun Knudsen 15. des. 1910  | ||
| Død | 2. mai 1997 (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Ektefelle | Didrik Cappelen | ||
| Barn | Didrik Cappelen Hans Cappelen | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Solum kirkegård[1] | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen | ||
Gudrun Cappelen (1910–1997)[2] i Skien var en norsk husmor, kjent som motstandskvinne, foreningskvinne og politiker (H).
Gudrun Cappelen, født Knudsen, var oppvokst i Porsgrunn, tok eksamen artium 1929 på Nissens Pikeskole i Oslo, og hadde deretter et kort studieopphold i Berlin.
Familie
Gudrun Cappelens foreldre var Anne Margrethe («Mosse») Knudsen født Prytz, datter til Torolf Prytz, og Erik Cappelen Knudsen, Borgestad gård, sønn til statsminister Gunnar Knudsen.
Gudrun ble i 1931 gift i Oslo med senere sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen, Skien. De har fire barn Didrik, Erik Johan, Anne-Margrethe og Hans.
Under annen verdenskrig
Etter at Dixe Cappelen ble arrestert av nazityskerne den 30. august 1940, tok Gudrun Cappelen aktivt opp motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonsmakten. Hun var blant annet kurer mellom motstandsgrupper i Grenland og Oslo, mens hun reiste på besøk til sin mann som satt i Oslo fengsel.
Da hun fikk vite at hennes mann måtte regne med dødsstraff, planla og organiserte hun hans legendariske flukt den 30. januar 1942 fra fengslet i Åkebergveien. Hun rådførte seg imidlertid først med representanter for Hjemmefronten i Oslo, gjennom mannens bror Hans Cappelen, og etter at han var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter Torolf Prytz jr. Hun rådførte seg også med Hjemmefronten lokalt i Grenland gjennom søsterens mann Arne Qvenild. Både Qvenild og Prytz deltok i selve flukten med risiko for sine egne liv.
Gudrun og Dixe Cappelen var 14 dager sammen i dekning i et bolighus i Oslo, før de flyktet til Sverige. De dro til Halden og snek seg så over isen ved Svinesund om natten, med giftampuller klare hvis det skulle gå helt galt. De arbeidet begge i 2 1/2 år for den norske legasjonen med underkontorer i Stockholm; hun blant annet med matlaging for polititroppene og som helsefagarbeider på sykehus. Begge arbeidet deretter i 1944–1945 for regjeringen i London; hun blant annet på telefonsentral. Gudrun Cappelen dro i april 1945 til Stockholm og den 15. mai 1945 videre til Norge og Borgestad gård der de tre barna hadde vært hos hennes foreldre mens hun og mannen var flyktninger.
Gudrun Cappelen fikk Deltagermedaljen i 1990.
Foreningsarbeid og politikk
Gudrun Cappelen var aktiv i foreningsarbeid som styremedlem i Skien lotteforening 1945–1949, leder av Skien husmorlag 1949–1956, viseformann i kretsstyret 1953–1956, leder av Skien kvinneråd 1966–1970 og 1970–1974, medlem av Skien skolestyre 1947–1962, stifter av Museets Venner i 1973 og dets leder 1974–1979.
Etter at hennes mann sluttet i aktivt politisk arbeid, ble hun medlem av Skien bystyre i 1968–1976 for Høyre.
Annet
Gudrun Cappelen arbeidet i flere år med å ordne familiene Cappelens og Knudsens omfattende og gamle privatarkiver. De var oppbevart på Borgestad og hun medvirket til å få arkivene flyttet til Riksarkivet.
Referanser
- ^ «Gudrun Cappelen», verkets språk norsk, besøkt 23. januar 2025
- ^ DIS Gravminner i Norge
Litteratur
- «"Dypfrysningsskap er vanlig i canadiske hjem" Intervju med Gudrun Cappelen i avisen Varden, Skien, l5.9.19655, kopiert i "Disputten" nr 1/2019 utgitt av Slekt og Data Oslo/Akershus
- En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
- Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62–77
- Gudrun Cappelen: «Noen av mine krigsopplevelser», Telemark historie, nr 11-1990, Bø i Telemark 1990, side 44–45
- Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): «"Gestapist" reddet dødsdømte Cappelen», Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 116–118
- Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62–66
- Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest Falkum – en bydel i Skien, Skien 2003, side 104.
- Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627–2008, Rosendal 2008, side 103 (bilde), 107, 137 (bilde) og 149.
- Didrik Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18–20 (om flukten i 1942 og med bilder)
- Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47–52 (om slektsforhold og med bilde)
- Hans Cappelen: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106, Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018 (Fra Gudrun Cappelens nedskrevne erindringer)
- «Fra Dixe og Gudrun Cappelens krigsopplevelser», Kjetil Henriksen: Fortellinger om motstand. NORDMENN I KIG FRA 1939 TIL 1945, Oslo 2019, side 255–263
- Hans Cappelen:"En blid mann og tre dødsdommer Dixe Cappelen 1900-1970», Skien Historielag, Byminner 43, Skien 2021.
- Hans Cappelen"Reddet av forsinkelsen", Tema Livets tilfeldigheter, Slekt og Data nr. 4 2021, side 28-30, Oslo 2021
- "Gudrun Cappelen - en foregangskvinne i mange sammenhenger", Hofund nr.2 des 2022, medlemsblad for Gjerpen Historielag,side 8-9.
G