Kjempebjørnekjeks
I dag er Kjempebjørnekjeks et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Kjempebjørnekjeks blitt et grunnleggende aspekt i folks daglige liv. Fra påvirkning på helse og velvære, til påvirkning på arbeidsplass og fagmiljø, har Kjempebjørnekjeks skapt stor interesse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Kjempebjørnekjeks, og analysere dens implikasjoner og konsekvenser i dagens verden.
| Kjempebjørnekjeks | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Heracleum mantegazzianum Sommier & Levier | |||
| Synonymi | |||
| H. pubescens H. stevenii | |||
| Populærnavn | |||
| kjempebjørnekjeks[1] (kjempebjønnkjeks) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Skjermplanteordenen | ||
| Familie | Skjermplantefamilien | ||
| Slekt | Bjørnekjeksslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | opprinnelig fra Kaukasus | ||
Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) er en to-årig urt i skjermplantefamilien. Den kan bli inntil fire meter høy, og er svært hardfør. Spredningsevnen gjør at den ofte hemmer eller utkonkurrerer annen plantevekst. Den brer seg ofte langs veikanter, bekkekanter og enger og er ganske vanlig på Østlandet og nordover mot Trøndelag.
Saften fra planten er giftig, og gir ved eksponering under sollys hudreaksjoner på utsatte områder (fytofototoksisk reaksjon). Dette gir seg vanligvis utslag i rødme, kløe, svie, eksem og i verste fall store blemmer (andregrads forbrenning) da giftstoffene gjør huden ømfintlig for UV-stråler. Denne ømfintligheten kan vedvare i inntil et år etter eksponeringen.
Ved nedklipping bør man ha på seg beskyttelsesutstyr, samt huske på å vaske kutteredskaper av metall etter bruk, da saften virker oksiderende.
Kjempebjørnekjeks kan være vanskelig å skille fra tromsøpalme (Heracleum tromsoensis).
Utbredelse
Planten er naturalisert overalt i Europa, hvor den invaderer steder med lett skygge, vedvarende fuktig jord med et høyt innhold av humus og næringsstoffer. Den stammer dog opprinnelig fra den nordlige fjellkjede i Kaukasus, hvor den finnes i eng, lysninger, skogbryn og ofte langs vannløp. Disse områdene har en årlig nedbør på 1000-2000 mm og et temperert, kontinentalt klima. Ved landsbyen Omalo i Tushetidalen i Georgia finnes den sammen med bl.a. Aquilegia olympica, Dactylorhiza euxina, Echium russicum, Bekkeblom, Enghumleblom, Marianøkleblom, Brudespore, Primula luteola og Tanacetum coccineum.
 |
 |
Bekjempelse
Kjempebjørnekjeks er en innført plante og derfor ikke opprinnelig hjemmehørende i Norge. Den har imidlertid spredt seg uhemmet og dannet tette bevoksninger, hvorved de skygger for alt annet. Dette har ført til at mange mener at den bør utryddes, og mange kommuner har satt planer i verk for bekjempelse av kjempebjørnekjeks.
Kjempebjørnekjeks kan bekjempes med:
- Rotstikking/Oppgravning
- Avskjæring av blomsterskjermene (en plante kan sette flere tusen frø)
- Slått
- Jordbehandling
- Beiting
- Punktsprøyting
- Flytende nitrogen
I Fremmedartslista 2018 er kjempebjørnekjeks vurdert til svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2]
Populærkultur
Det engelske progrock-bandet Genesis har en sang med navn "The Return of the Giant Hogweed" fra albumet Nursery Cryme fra 1971. Sangens mørke og humoristiske tekst beskriver et angrep på menneskeheten utført av kjempebjørnekjeksen.[3]
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023.
- ^ a b Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum som SE for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023.
- ^ MA, Dave Eldergill (6. november 2021). «Genesis: The Return of the Giant Hogweed». The Riff (på engelsk). Besøkt 26. mai 2022.
Litteratur
- L. Gereraas, I. Salvesen og Å. Viken (red.): Norsk svarteliste 2007 – Økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Artsdatabanken Norge 2007.
- J. Thiele og A. Otte: Impact of Heracleum mantagazzianum on invaded vegetation human activities. I: P. Pysek, M. J. W. Cock og H. P. Ravn: Ecology and management of giant hogweed, Heracleum mantagazziuanum. Kap. 9.
- «Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 7. februar 2020.
- E. Fremstad (2012). «Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum» (PDF). Artsdatabankens faktaark (240). ISSN 1504-9140.
Eksterne lenker
- (en) kjempebjørnekjeks – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) kjempebjørnekjeks i Encyclopedia of Life
- (en) kjempebjørnekjeks i Global Biodiversity Information Facility
- (no) kjempebjørnekjeks hos Artsdatabanken
- (sv) kjempebjørnekjeks hos Dyntaxa
- (en) kjempebjørnekjeks hos ITIS
- (en) kjempebjørnekjeks hos NCBI
- (en) kjempebjørnekjeks hos The International Plant Names Index
- (en) kjempebjørnekjeks hos Tropicos
- (en) Kategori:Heracleum mantegazzianum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Heracleum mantegazzianum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler kjempebjørnekjeks som Heracleum mantegazzianum med status «spiselig med merknad».
- Kjempebjørnekjeks – Photos
- Miljøstatus i Norge: Kjempebjørnekjeks Arkivert 26. august 2019 hos Wayback Machine.
