Planter

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Planter, og utforske dens mange fasetter og aspekter som gjør det til et tema av relevans og interesse i dag. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse i den kulturelle sfæren, har Planter fanget oppmerksomheten til både eksperter og fans, og generert debatter, refleksjoner og dybdeanalyse. Langs disse linjene vil vi undersøke de forskjellige aspektene ved dette emnet, og tilby et detaljert utseende som lar leseren bedre forstå betydningen og implikasjonene i den moderne verden.

Planter med primære kloroplaster
Pediastrum duplex (grønnalger)
Nomenklatur
Plantae
Klassifikasjon
GruppeEukaryoter
Økologi
Antall arter: 374 000[1]
Habitat: marin, limnisk og terrestrisk
Utbredelse: alle verdenshav og -deler
Inndelt i

Planter (latin: Plantae) er eukaryote organismer eller «vekster» som ved hjelp av sollys driver fotosyntese, og som har spesielle celleorganeller, eller plastider kalt kloroplaster. Planter med primære kloroplaster omfatter følgende tre grupper:

Blåalger må ikke forveksles med det som tidligere kaltes blågrønnalger (blågrønnbakterier). Av de omkring 374 000 planteartene i verden, er det ifølge artsdatabanken 4 458 plantearter i Norge.

Plantenes definisjon og taksonomi

I tradisjonell systematikk ble alt levende delt inn i planter og dyr. Med tiden ble flere og flere mikroorganismer kjent, og etter hvert som vitenskapen fikk mer kunnskap om disse, ble gruppene bakterier, sopper og en gruppe alger, skilt ut som egne systematiske grupper. Carl von Linnés Vegetabilia, og senere Plantae, tok knapt stilling til mikroorganismer. Ernst Haeckel opprettet et eget rike for encellede organismer kalt Protista, slik at hans Plantae utelukket denne gruppen. Så i løpet av det 20. århundret er det i hovedsak de tre definisjonene nedenfor støttet av ulike autoriteter. Mye av usikkerheten som råder, dreier seg om hvor grensen skal settes mellom hensynet til tradisjonell hierarkisk klassifikasjon og fylogenetisk kladistikk.[2]

Landplanter og eukaryote alger

Catalogue of Life, en database som offentliggjør en omfattende konsensus innenfor biologisk nomeklatur, definerer alle organismer med primære kloroplaster som planter. Dette er en vid anvendelse av begrepet Plantae, og omfatter grønne planter (Viridiplantae), rødalger (Rhodophyta) og blåalger (Glaucophyta).[2] Denne gruppen svarer til kladen Archaeplastida.[3] Det er denne definisjonen som benyttes i denne artikkelen.

Grønne planter

Plantae sensu Copeland 1956,[4] er begrenset til planter hvis celler inneholder grønne kloroplaster med pigmentene klorofyll a, klorofyll b, karotin og xantofyll, og som produserer sukrose, stivelse og cellulose. Denne definisjonen inkluderer grønnalger og kransalger. Denne gruppen svarer til kladen Viridiplantae, eller «grønne planter».

Landplanter

Plantae sensu Margulis, 1971 er begrenset til landplanter, også kjent som Embryophyta,[5] den snevreste anvendelsen av begrepet. Det omfatter levermoser, nålkapselmoser, bladmoser (Bryophyta) og karplanter (Thracheophyta).[6]

Kloroplaster og endosymbiose

Evnen til å utføre fotosyntese har med tiden blitt et avgjørende kriterium ved definering av planteriket. Når eukaryote organismer skaffer seg næring ved fotosyntese, gjør de bruk av bestemte plastider, kalt kloroplaster. Ett av de store evolusjonsbiologiske gjennombruddene på 1900-tallet var endosymbiontteorien. Den går ut på at visse eukaryotiske celler inntok blågrønnbakterier, som så ble intracellulære symbionter i vertscellen.

I løpet av 1990-tallet ble det gradvis anerkjent at det endosymbiotiske opptaket av blågrønnalger sannsynligvis bare skjedde én gang. Man forstår det likevel slik at endosymbiotiske hendelser også forekom med hele eukaryoter med primære kloroplaster. Det betyr at en eukaryot organisme uten kloroplast «slukte» en annen eukaryot organisme med kloroplast. Man mener dette er opphav til algegrupper med «sekundære» og «tertiære» kloroplaster.

Primære kloroplaster finner man kun hos grønne planter, rødalger og en liten algegruppe som kalles blåalger (Glaucocystophyta).

Planterikets grupper i bilder

Referanser

  1. ^ Christenhusz, M.J.M. og J.W. Byng (2016). «The number of known plants species in the world and its annual increase». Phytotaxa. 261 (3): 201–217. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.261.3.1. 
  2. ^ a b Ruggiero, Michael A.; Gordon, Dennis P.; Orrell, Thomas M.; Bailly, Nicolas; Bourgoin, Thierry; Brusca, Richard C.; Cavalier-Smith, Thomas; Guiry, Michael D.; Kirk, Paul M. (29. april 2015). «A Higher Level Classification of All Living Organisms». PLOS ONE. 10 (4). doi:10.1371/journal.pone.0119248. 
  3. ^ Adl, S. M.; Simpson, A. G. B.; Farmer, M. A.; Andersen, R. A.; Anderson, O. R.; Barta, J. R.; Bowser, S. S.; Brugerolle, G.; Fensome, R. A.; Fredericq, S.; James, T. Y.; Karpov, S.; Kugrens, P.; Krug, J.; Lane, C.E.; Lewis, L.A.; Lodge, J.; Lynn, D.H.; Mann, D.G.; Mccourt, R.M.; Mendoza, L.; Moestrup, Ø.; Mozley-Standridge, S.E.; Nerad, T.A.; Shearer, C.A.; Smirnov, A.V.; Spiegel, F.W.; Taylor, M.F.J.R. (2005). «The New Higher Level Classification of Eukaryotes with Emphasis on the Taxonomy of Protists». Journal of Eukaryotic Microbiology,. 52: 399–451. doi:10.1111/j.1550-7408.2005.00053.x. 
  4. ^ Copeland, Herbert Faulkner (1956). «Introduction». The classification of lower organisms. Pacific Books. s. 4. 
  5. ^ Engler, Adolf (1892). Syllabus der Vorlesungen über specielle und medicinisch-pharmaceutische Botanik. Eine Uebersicht über das gesammte Pflanzensystem mit Berücksichtigung der Medicinal- und Nutzpflanzen. Gebrüder Borntraeger. s. 43–173. 
  6. ^ Margulis, Lynn (1971). «Whittaker’s Five Kingdoms of Organisms: Minor Revisions Suggested by Considerations of the Origin of Mitosis». Evolution. JSTOR. 25 (1): 242–245. doi:10.2307/2406516. 

Eksterne lenker

Wiktionary har ordbokoppføringer om plante