I denne artikkelen vil vi undersøke i detalj konseptet Norges sopp- og nyttevekstforbund og dets relevans i ulike sammenhenger. Det er viktig å forstå betydningen av Norges sopp- og nyttevekstforbund i vårt nåværende samfunn, samt dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi utforske implikasjonene og anvendelsene av Norges sopp- og nyttevekstforbund på ulike områder, fra kultur og historie til vitenskap og teknologi. På samme måte vil vi undersøke virkningen av Norges sopp- og nyttevekstforbund på dagens samfunn og dets utvikling over tid. Denne artikkelen tar sikte på å gi et omfattende og oppdatert syn på Norges sopp- og nyttevekstforbund, for å fremme en dypere forståelse av dens betydning og bidrag til samfunnet.
Norges sopp- og nyttevekstforbund (NSNF) er et forbund som skal virke for økt bruk og kunnskap om sopp og nyttevekster og ble dannet 1. januar 2005 ved å slå sammen Norsk Soppforening og Nyttevekstforeningen. Til sammen er det nå 35 medlemsforeninger tilsluttet forbundet og de har tilsammen rundt 5000 medlemmer.
Norges sopp- og nyttevekstforbund utgir sentralt medlemsbladet Sopp og nyttevekster og det vitenskapelige tidsskriftet Agarica. De fleste aktivitetene skjer lokalt. Det arrangeres ekskursjoner og turer i den grønne årstida, og møter med lysbildeforedrag i vinterhalvåret. I tillegg har flere avdelinger kartleggingsprosjekter på gang.
Norges sopp- og nyttevekstforbund er sammen med 9 andre foreninger medlem av SABIMA (SAmarbeidsrådet for BIologisk MAngfold)
NSNF er en av 5 organisasjoner som samarbeider med Artsdatabanken om å drive Artsobservasjoner.
Forbundet arrangerer soppkontroller i Norge i løpet av året. I 2017 lanserte de dessuten en gratis app, kalt «Digital soppkontroll».[1]
Kontrollen utføres av soppkontrollører[2] som i skal ha ID-kort utstedt av forbundet. For å bli soppkontrollør må en ha bestått «Prøve for soppsakkyndige, og vedlikeholde kunnskapen med kurs med høyst 5 års mellomrom. Fra 1953 til 2015 hadde 718 personer bestått denne, og omtrent 300 av disse er aktive.
På soppkontrollen vil den soppsakkyndige gå gjennom all soppen som finnes i kurven og sortere spiselige og uspiselige arter. Dersom det finnes farlige giftsopper som grønn fluesopp, hvit fluesopp eller spiss giftslørsopp blant soppene, må all soppen kasseres. Dersom det er tid, kan kontrolløren også drive opplæring. Kontrolløren er bare ansvarlig for sopp som vises fram for kontroll.