I denne artikkelen vil vi utforske i dybden Encyclopedia of Life og dens innvirkning på ulike aspekter av hverdagen. Fra dens relevans i historien til dens innflytelse på dagens samfunn, har Encyclopedia of Life vært gjenstand for interesse og debatt over tid. Vi skal analysere hvordan Encyclopedia of Life har formet mellommenneskelige relasjoner, teknologisk utvikling, politikk og kultur generelt. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke de mange fasettene til Encyclopedia of Life og dens implikasjoner i samtiden. Denne artikkelen søker å gi en omfattende og berikende visjon av Encyclopedia of Life, slik at leseren kan forstå betydningen og omfanget i den globale konteksten.
Encyclopedia of Life | |||
---|---|---|---|
Nettsted | eol.org (en) | ||
Kommersielt? | Nei | ||
Type nettsted | Nettbasert encyklopedi | ||
Krever registrering | valgfritt | ||
Tilgjengelige språk | Engelsk, og delvis fransk, tysk, russisk og ukrainsk | ||
Utgitt av | MacArthur Foundation Sloan Foundation | ||
Lansert | 26. februar 2008 | ||
Nåværende status | aktiv | ||
Alexa | 45 210 (28. november 2017) |
Encyclopedia of Life (EOL) er en gratis og åpen encyklopedi ment å dokumentere alle 1,9 millioner kjente levende biologiske arter. Nettsiden er et samarbeidsprosjekt sammensatt av en rekke eksisterende databaser, og fra eksperter og andre interesserte i hele verden.[1][2] Målet er å bygge opp en «uendelig utvidbar» side for hver art, som skal inkludere video, lyd, bilder og grafikk, i tillegg til tekst.[3] I tillegg skal encyklopedien inkludere Biodiversity Heritage Library, som vil bestå av digitaliserte kopier av alle verdens dominerende naturhistoriske biblioteker. Prosjektet er støttet med 50 millioner Amerikanske dollar, ledet av MacArthur Foundation og Sloan Foundation.
EOL åpnet den 26. februar 2008 med 30 000 oppføringer.[4] Nettsiden ble svært populær og ble overkjørt med 11 millioner treff.[5]
Prosjektetes styringsgruppe har representanter fra Biodiversity Heritage Library consortium, Field Museum, Harvard University, MacArthur Foundation, Marine Biological Laboratory, Missouri Botanical Garden, Sloan Foundation, og Smithsonian Institution.[1][6][7]
Informasjon om en mange biologiske arter finnes allerede i en rekke ulike kildeverkt, og spesielt informasjon innen megafauna. En samling av tilgjengelig data på alle 1,9 million kjente arter er forventet å ta rundt 10 år.[8] Per oktober 2009 hadde EOL 1 500 000 sider, hvorav nær 200 000 har tekst eller bilder fra etablerte kunnskapskilder. Sentralt i prosjektet er kartleggeing og indeksføring av informasjon samlet i andre verker, inkludert ITIS, Catalogue of Life, Fishbase og samlingen fra prosjektet Assembling Tree of Life av NSF, AmphibiaWeb, Mushroom explorer, micro*scope, og så videre. Fokus i første fase vil være eksisterende arter, men siden vil også utdødde arter bli inkludert. Ettersom oppdagelsen av nye arter er forventet å fortsette (nåværende frekvens er ca 20 000 per år), vil EOL vokse kontinuerlig. Gjennom systematisk biologi og molekylærbiologi kan nye veier mot idetifisering finne sted, og frekvensen i oppdagelsen av nye arter vil kunne stige. Spesielt er dette ventet innen mikrobiologi, og da bakterier, arkebakterier og virus.
EOL ønsker å være et verktøy for studenter, forskere og publikum for øvrig,[9] og målet er at sidene skal bli flerspråklige.[10]
EOL har inngått avtaler med en rekke kilder for informasjon, inkludert Wikipedia, Flickr og (fra september 2012) også den norske Artsdatabanken[11].