Brudespore

I dagens verden har Brudespore blitt et tema med stor betydning og relevans. Det er mange aspekter som Brudespore dekker, fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på verdensøkonomien. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden rollen som Brudespore spiller i våre daglige liv, undersøke dens forskjellige dimensjoner og hvordan de påvirker ulike aspekter av dagliglivet vårt. I tillegg vil vi analysere de nåværende og fremtidige trendene til Brudespore, så vel som dens utvikling over tid. Uten tvil er Brudespore et tema som fortjener vår oppmerksomhet og refleksjon, siden dets betydning bare vokser med årene.

Brudespore
Nomenklatur
Gymnadenia conopsea
(L.) R.Br, 1813[1]
Populærnavn
Brudespore, engbrudespore
Hører til
orkidefamilien,
Asparagales,
enfrøbladete planter
Miljøvern
Norsk rødliste:[2]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: alkalisk jord
Utbredelse: Eurasia

Brudespore (Gymnadenia conopsea) eller engbrudespore er en plante i orkidéfamilien (marihandfamilien).

Utseende

Brudespore er en meget elegant orkidé, som de fleste antagelig har sett en eller annen gang. For mange er nok det likevel uforvarende. Den blir opp mot en halv meter høy, med et aks bestående av mange rosa (eller sjelden hvite) blomster. To av blomsterdekkbladene står ut til hver sin side, samtidig som underleppa er ganske bred og kort. Det som er mest tydelig er den lange sporen som stikker ut fra hver blomst, og inneholder nektar. Brudespore har velduftende blomster, men dette er et subjektivt kjennetegn.

Opp etter hele stengelen sitter det lange, lysegrønne blad. Til sammen gir planta et ganske pent inntrykk. Utseendet til brudespore kan variere svært, fra store, staselige planter i Frierflogene naturreservat i Porsgrunn til små, fargerike innslag på fjellmyrer i Grimsdalen. Brudespore kan også hybridisere med svartkurle, og denne hybriden kalles brudekurle.

Forekomster i Norge

Brudespore er altså en vanlig orkidé i Norge, men samtidig må den ha litt kalk i jorda. Dermed finnes den ikke overalt, men habitatet varierer helt fra knastørr skog til søkkvåt myr. Brudespore var tidligere vanlig på ugjødsla slåtteenger i kalkrike strøk.

I dag vokser brudespore spredt over hele landet, og hyppigheten av forekomster tynnes ut der det er grunnfjellsområder. Det er ikke en freda plante, og den er i rødlistevurderingen 2021 regnet som livskraftig (LC).

Systematikk

Brudespore var tidligere inndelt i to underarter, nominatunderarten Gymnadenia conopsea ssp. conopsea, kalt engbrudespore, og underarten Gymnadenia conopsea ssp. densiflora, kalt praktbrudespore. I forbindelse med rødlistearbeidet i 2021 ble imidlertid de to underartene vurdert til å være separate arter i brudesporeslekta.[3] Både engbrudespore og brudespore betegner nå arten Gymnadenia conopsea, med brudespore som det normerte navnet, mens praktbrudespore er navn på arten Gymnadenia densiflora, som er oppført på rødlista som nær truet (NT).[4] Det er uvisst om det også finnes en tredje art i Norge, grannbrudespore (Gymnadenia borealis, tidligere regnet som underarten Gymnadenia conopsea ssp. borealis), som har vært regnet som endemisk for De britiske øyene, men som kan vise seg å vokse også i Norge.[5][6]

Referanser

  1. ^ Gymnadenia conopsea hos catalogueoflife.org
  2. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 19. februar 2022. 
  3. ^ «Norsk rødliste for arter». Artsdatabanken. 24. november 2021. Besøkt 19. februar 2022. 
  4. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. Besøkt 19. februar 2022. 
  5. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. Besøkt 6. mars 2023. 
  6. ^ Reidar Elven mfl. (2022). Norsk flora (8. utg.). Oslo: Det Norske Samlaget. s. 200. 

Eksterne lenker