I denne artikkelen ønsker vi å ta opp temaet Gunnerusmedaljen for å tilby en bred og detaljert visjon om dette emnet som er så relevant i dag. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet, gjennom utviklingen over tid, tar vi sikte på å analysere alle aspekter knyttet til Gunnerusmedaljen for å gi leserne våre et fullstendig og oppdatert perspektiv. Gjennom data, studier og vitnesbyrd har vi som mål å belyse Gunnerusmedaljen og dets implikasjoner, med mål om å gi berikende og verdifull kunnskap til de som er interessert i å gå dypere inn i dette emnet. Det er vårt håp at denne artikkelen fungerer som et utgangspunkt for en kritisk og konstruktiv refleksjon rundt Gunnerusmedaljen, stimulerende til debatt og søken etter løsninger rundt denne problemstillingen.
Gunnerusmedaljen | |||
---|---|---|---|
Utdeler | Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Oppkalt etter | Johan Ernst Gunnerus | ||
Innstiftet | 1926 | ||
Land | Norge |
Gunnerusmedaljen er en utmerkelse som tildeles av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Den ble innstiftet i 1926.[1] Medaljen kan tildeles for fremragende vitenskapelig innsats på ett eller flere fagfelt, for utvikling av vitenskapelige institusjoner i Norge eller utlandet, for spesiell innsats til fremme av vitenskapen eller for fortjenstfullt virke til beste for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.[2] Gunnerusmedaljen utdeles med uregelmessige mellomrom.[1] Den har fått sitt navn etter stifteren av vitenskapselskapet, biskop Gunnerus.
Gunnerusmedaljen er i gull og bærer portrettet av Johan Ernst Gunnerus, som medaljen også er oppkalt etter.[2] På baksiden har medaljen Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs store segl. Medaljebåndet er rødt med grønne kanter. Med medaljen følger det siden 2004 også et diplom.[2]
Disse har mottatt medaljen:[3]