I dag er det ubestridelig at Lars Walløe spiller en avgjørende rolle i samfunnet vårt. Enten gjennom innflytelsen den har på våre beslutninger, dens innvirkning på teknologisk utvikling eller dens relevans i historien, har Lars Walløe blitt et sentralt diskusjonstema og debatt. Dens betydning dekker et bredt spekter av områder, fra politikk og økonomi til kultur og underholdning. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Lars Walløe og dens innflytelse på dagens verden.
Lars Walløe | |||
---|---|---|---|
Født | 20. mai 1938[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Professor, fysiolog, kjemiker ![]() | ||
Ektefelle | Britt-Ingjerd Nesheim (1966–)[1] | ||
Far | Lars Dahl Walløe | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi Academia Europaea (1999–) (tilknytning: AE section Organismic and evolutionary biology)[2] Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1992) Gunnerusmedaljen (2021)[3] |
Lars Walløe (født 1938) er en norsk medisiner. Han er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo, var leder ved Laboratorium for human sirkulasjonsfysiologi ved Fysiologisk institutt, forskningsleder på Havforskningsinstituttet i Bergen, professor i arktisk biologi i Tromsø, leder av Norges delegasjon i Den internasjonale hvalfangstkommisjonens vitenskapskomité og tidligere preses i Det Norske Videnskapsakademiet. I 2021 ble han tildelt Gunnerusmedaljen for å «kombinere biologi og medisin med statistikk og kybernetikk». Han har særlig forsket på sirkulasjonsfysiologi å måle blodstrøm med ultralyd dopplerteknologi, og reguleringen av sirkulasjonen hos mennesker. Han har også forsket på pestpandemier, menarke og reproduksjonsepidemiologi.[4]