I dagens verden har Theodor Petersen blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og bakgrunner. Betydningen av Theodor Petersen har økt de siste årene, ettersom dens innflytelse strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet. Både på et personlig og faglig nivå har Theodor Petersen skapt debatter, kontroverser og betydelige fremskritt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj betydningen av Theodor Petersen og dens innvirkning på dagens samfunn, analysere dens ulike fasetter og avdekke relevansen i ulike sammenhenger.
Theodor Petersen | |||
---|---|---|---|
![]() Theodor Petersen, ca. 1910 | |||
Født | 6. feb. 1875[1]![]() Trondheim | ||
Død | 11. apr. 1952[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Arkeolog ![]() | ||
Embete | Bestyrer | ||
Ektefelle | Brynhild Marie Petersen | ||
Søsken | Jan Greve Thaulow Petersen | ||
Barn | Elisabeth Petersen | ||
Nasjonalitet | Norsk | ||
Medlem av | Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien | ||
Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1947) | ||
Arbeidssted | Vitenskapsmuseet | ||
Kjent for | Meldalsfunnene |
Theodor Petersen (født 6. februar 1875 i Trondheim, død 11. april 1952) var en norsk arkeolog.
Han var opprinnelig filolog, men studerte arkeologi i København og Kiel etter embetseksamen. Han arbeidet så som lærer noen år, men drev utgravninger i sommerferiene. Dette gjorde han i forståelse med Vitenskapsselskapets museum, der han ble ansatt som bestyrer i 1915. Før han fikk denne stillingen hadde han, i tillegg til lærerstillingene, også arbeidet som bibliotekar ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek i 15 år (1900–1915).
Petersen arbeidet stort sett med Trøndelags forhistorie. Hans mest kjente arbeid er publikasjonen av Meldalsfunnene.
Han var bror av arkeologen Jan Petersen og oldefar til Jens Stoltenberg.