Sverre Westin
I dagens artikkel skal vi utforske den spennende verdenen til Sverre Westin, et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Sverre Westin skapt debatt, interesse og nysgjerrighet på ulike samfunnsområder. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere betydningen av Sverre Westin i den nåværende konteksten, så vel som dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. I tillegg vil vi fordype oss i dets historiske, kulturelle og sosiale implikasjoner, og tilby et detaljert perspektiv som vil tillate oss å bedre forstå relevansen av Sverre Westin i dagens verden.
| Sverre Westin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. des. 1909[1] | ||
| Død | 24. mai 1992 (82 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker | ||
| Barn | Steinar Westin | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Gunnerusmedaljen (1983) | ||
Sverre Westin (født 5. desember 1909 i Overhalla, død 24. mai[2]1992 i Trondheim) var en norsk fysiker.[3]
Etter examen artium fra Trondheim katedralskole i 1929,[4] studerte han ved Norges tekniske høgskole 1929–33 innen kjemi. Han var laboratorieassistent frem til 1938 og bygde en analog regnemaskin omkring 1936.[5] I 1938 begynte han å arbeide for Luma i Stockholm som laget lyspærer.
Han arbeidet 1940–48 ved Statens Teknologiske Institutt i Oslo mens han skrev på en doktorgrad innen atomfysikk. I arbeidet brukte han Oslo Analyzer som kunne regne differensialligninger.[5] I 1949 fikk han graden dr.techn. for avhandlingen «Investigations on the elastic scattering of slow electrons in Helium, Neon and Argon». Den handlet om Ramsauer-Townsend-effekten. Sverre ble så umiddelbart utnevnt til professor i teknisk fysikk ved NTH, der han senere anla laboratorium for radiologisk datering.
Han var sentral i etableringen av SINTEF og var selskapets første formann 1950–53,[6] og var også formann i Norsk Fysisk Selskap 1959–65.[7]
Familie
Han var sønn av Nils Winter Westin (1871–) og Berit Hildrum (1883–).[8] Faren var kjøpmann på Øysletta i Overhalla, senere i Trondheim.[9] Sverre var gift med Karen Skjeseth (1912–83) fra Narvik. Deres sønn Steinar Westin (født 1944) ble medisinprofessor.
Bokutgivelser
- Westin, Sverre (1976). Kjerneenergi: grunnprinsipper, muligheter, problemer : forelesningskompendium. Trondheim: Komiteen for miljøvern - KOMMIT, Universitetet i Trondheim.
- (no) Publikasjoner av Sverre Westin i BIBSYS
Utmerkelser
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, medlem 1950
- Det Norske Videnskaps-Akademi, medlem 1952
- Norsk Fysisk Selskap, æresmedlem 1972
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1983[10]
- Gunnerusmedaljen 1983
Referanser
- ^ www.strindahistorielag.no
- ^ Korrigert dødsdato iht. dødsannonse, Aftenposten 29. mai 1992, s. 13
- ^ Westin, Sverre i Hvem er Hvem, 1973.
- ^ Vi fra NTH: de neste ti kull : 1920-1929. Oslo: Dreyer. 1950.
- ^ a b Fant 70 år gammel regnemaskin på loftet i Universitetsavisa den 29. september 2002.
- ^ Olsen (1993), s. 4
- ^ Biografi Arkivert 9. august 2011 hos Wayback Machine. fra NTNU
- ^ Sverre Westin fra Strinda Historielags wiki.
- ^ Flotten, Olav (1964). Klykkenslekta i Overhalla. Namsos: O. Flotten.
- ^ Nansenfondets informasjon om tildelingen
Kilder
- Olsen, Haakon A. (1993). «Minnetale over professor dr.techn. Sverre Westin». Årbok. Det Norske Videnskaps-Akademi. (særtrykk)
- Olsen, Haakon A.; Sikkeland, Torbjørn (1992). «In Memoriam : Sverre Westin 1909–1992» (PDF). Fra fysikkens verden (3): 62–63.
Eksterne lenker
- Sverre Westins privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket