Valentin Fürst
I dagens verden har Valentin Fürst blitt et tema med stor relevans og interesse for et stort antall mennesker. Dens innvirkning sees i ulike aspekter av dagliglivet, fra teknologi til kultur og samfunn. Ettersom Valentin Fürst fortsetter å utvikle seg og anta nye former, er det avgjørende å analysere dens innflytelse og forstå dens rolle i vår stadig skiftende verden. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige aspekter av Valentin Fürst, fra opprinnelsen til dens nåværende virkning, med sikte på å gi et omfattende syn på dette fenomenet og dets relevans i dag.
| Valentin Fürst | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. juni 1870[1] | ||
| Død | 18. des. 1961[1] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Far | Hans Siegvardt Fürst | ||
| Mor | Anna Thalette Backer Fürst | ||
| Søsken | Christian Fürst, Signe Fürst, Karen Fürst, Kirstine Fürst Holst, Hans Backer Fürst, Jan Fürst | ||
| Barn | Walter Fürst(senere Fyrst), Charlotte Fürst Omsted, Hans Dedekam Fürst, Valentin Fürst, Christian Fürst, Karen Fürst Hesselberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers Gravlund, Oslo | ||
| Utmerkelser | Gunnerusmedaljen (1935) | ||
Valentin Fürst (født 3. juni 1870, død 18. desember 1961) var en norsk indremedisiner. Han var bror til arkitektene Christian og Hans Backer Fürst.
Fürst er kjent for å ha arbeidet sammen med Axel Holst og Theodor Frølich med viktige bidrag til forståelsen av skjørbuk og fikk for dette Gunnerusmedaljen. Han må regnes blant dem som la grunnlaget for den moderne C-vitaminforskning. Fürst oppnådde dr.med. i 1912 og ble så overlege ved Diakonissehusets sykehus fra 1914 til 1940. Han mottok St. Olavs Orden.
Valentin Fürst var kunstsamler, og lege for og venn av Gustav Vigeland og hadde den største private samlingen av hans verker i tillegg til mye malerkunst. Henrik Sørensen var også en av hans venner og pasienter.
Han var gift med Margarethe Christiane Dedekam (1874–1957).
En av deres fire sønner, dr. Valentin Fürst jr. (1907–1988) etablerte Fürst Medisinsk Laboratorium i 1950, var førsteamanuensis ved fysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo og mottok St. Olavs Orden, ridder av 1. klasse.
Referanser
- ^ a b nbl.snl.no