I dagens verden er Olaf Holtedahl et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Siden fremveksten har den skapt debatter, forskning og diskusjoner på ulike områder. Dens innvirkning har spredt seg globalt, og påvirker enkeltpersoner, lokalsamfunn og organisasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av Olaf Holtedahl, analysere dens implikasjoner, utfordringer og muligheter. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi undersøke hvordan Olaf Holtedahl har formet vårt samfunn og hvordan utviklingen fortsetter å være et sentralt tema i dag.
Olaf Holtedahl | |||
---|---|---|---|
![]() Holtedahl i 1935 | |||
Født | 24. juni 1885[1][2]![]() Christiania | ||
Død | 26. aug. 1975[1][2]![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Professor, geolog, paleontolog ![]() | ||
Barn | Hans Holtedahl[3] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Medlem av | Royal Society (1961–) Kungliga Vetenskapsakademien | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1916)
Gunnerusmedaljen (1955) Leopold-von-Buch-Plaque (1954) Honorary Fellow of the Royal Society of Edinburgh Utenlandsk medlem av Royal Society (1961)[4] Wollastonmedaljen (1951)[5] | ||
Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
Doktorgrads- studenter | Bjørn G. Andersen |
Olaf Holtedahl (1885–1975) var professor i geologi ved Universitetet i Oslo fra 1920 til 1955. Han ledet institutt for historisk geologi og var en pioner under oppbygningen av geologifaget i Norge.
I 1927–1928 deltok han på den første av Norvegia-ekspedisjonene og gjennomførte han undersøkelser på Sør-Shetlandsøyene og Det antarktiske arkipel i Antarktis, og Holtedahlfjella i Dronning Maud Land er oppkalt etter ham.[6] Holtedal var inspirator for en rekke etterfølgende geologer i Norge, bl.a. som veileder for Bjørn G. Andersen. Andersen tok opp arven etter Holtedal. Professor Hans Holtedahl sønn av Olaf Holtedal var den første maringeologen i Norge.